Lahkoe biejjine – gratulerer med dagen!

Nasjonaldag: Hvis du noen gang har følt deg bortkommen i utlandet, så vet du hvordan motet stiger når du ser et norsk skilt, eller hører noen som snakker norsk. Den erfaringen kan du bruke som en tolkningsnøkkel neste gang du ser et skilt på samisk, skriver hovedutvalgsleder May Britt Lagesen.  Foto: Roman Babakin

Vi trenger ikke bli overrasket over at naboen flagger med sameflagget, eller over at vi ser ei samisk kofte i en konfirmasjon eller på en eksamensfest.

Leder av Samisk råd Trøndelag: May Britt Lagesen  Foto: Nord-Trøndelag Fylkeskommune

NAMDALSAVISA

I fjor markerte vi at det er ti år siden Snåsa og Nord-Trøndelag ble en del av forvaltningsområdet for samiske språk. I dag er dette arbeidet videreført flere steder: i Røros, Røyrvik og hele nye Trøndelag. Det har vært ti fine år, hvor vi har fått et sterkere og bredere bilde av trøndersk kultur og samenes plass i den.

Ti år er en kort periode, når vi ser det i lys av den tusenårige samiske historien i Trøndelag. Vi lærer fremdeles, og vi arbeider for å finne den riktige måten å skape rom for samisk kultur. Da tenker jeg både på at den samiske kulturen må få ha sine egne rom og arenaer, og at vi må løfte fram det samiske som en naturlig del av den trønderske historien og kulturen.

Det er ingen tvil om at samene har en lang historie i Midt-Norge. Så lang at det er nytteløst å starte noen «vi var her først»-diskusjon. Vi har levd her sammen. En gang var det noen som fanget den første reinen, mens naboen hans pløyde den første åkeren. Noen bakte det første brødet, mens andre melket den første simla. To folk og to levemåter, to måter å elske landet gjennom bruk.


Samenes nasjonaldag markeres i dag

Trøndelags eneste reindriftsstudent

Neila-Issat Påve Wilks sitter på skolebenken for å bli best mulig skodd for et liv som reindriftssame. 17-åringen kan ikke tenke seg et liv uten reindrift.

 

Arkeologene er i ferd med å kartlegge den samiske historien. På Vivallen i Funäsdalen, like øst for Røros, finnes samiske graver fra vikingtiden, og i Trollheimen har man nylig funnet samiske kulturminner fra 100-tallet.

For tiden arbeider forskere ved Nord universitet med å skrive nye perspektiver på samisk historie i Trøndelag. Prosjektet «Historical and Political Negotiations of South Saami Culture and Identity» er støttet av Regionalt forskningsfond Midt-Norge, og dermed er fylkeskommunen en slags part i prosjektet.

Noe av forskningen peker på svakheter ved fylkeskommunens praksis. Vi har fått pepper for at det årlige statistikkheftet «Trøndelag i tall» er helt uten samiske perspektiv. Her gjør Nord det forskning skal gjøre; de gir oss nye tanker. Jeg er trygg på at neste utgave av heftet skal klare å synliggjøre at Trøndelag er et samisk landskap.

Hvor bor samene i Trøndelag? Målt i prosentandel av befolkningen som står i Sametingets valgmanntall, er Røyrvik den tydeligste samekommunen. Målt i antall personer har Trondheim den største samiske befolkningen. Større enn Røros, Snåsa og Røyrvik til sammen. Det bør gjøre noe med hvordan vi tenker. Vi trenger ikke bli overrasket over at naboen flagger med sameflagget, eller over at vi ser ei samisk kofte i en konfirmasjon eller på en eksamensfest.

Og det må gjøre noe med hvordan vi lager politikk. Kulturtilbud, lærerkrefter og barnehagetilbud må skapes der folk bor. Det betyr Trondheim, men også andre deler av fylket.

I dag er mange av de samiske virkemidlene samlet i de samiske språkkommunene. Jeg mener at fylkeskommunen og Sametinget må samarbeide om å vri innsatsen ut over kommunegrensene. Heldigvis merker jeg at vi er enige om dette, og at endringene er underveis.

Forvaltningsområdet for samiske språk ble opprinnelig laget for nordsamisk virkelighet og samiske kjerneområder. Vi er glade for at det nå er bevegelse i virkemidlene og forståelse av samisk demografi. Storbyen Trondheim og småbyene Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos må også finne former for å uttrykke sin samiske historie og kultur. Ikke bare byene, forresten. Det aller meste av fylket vårt er preget av samisk nærvær i fortid og nåtid.

Hvis du noen gang har følt deg bortkommen i utlandet, så vet du hvordan motet stiger når du ser et norsk skilt, eller hører noen som snakker norsk. Den erfaringen kan du bruke som en tolkningsnøkkel neste gang du ser et skilt på samisk.

Nå finnes det samiske stedsnavn på veiskilt flere steder i Trøndelag, mest merkbart på alle innfartsveiene til fylket. Fylkeshusene er skiltet med «Trøndelag fylkeskommune» og «Trööndelagen fylhkentjïelte» og vi har planer om å innføre litt samiske skilting i de videregående skolene.

Dette gjør vi fordi språk er identitet. Ditt eget språk er følelsen av å komme hjem. Slik vil vi bruke det samiske språket også – for å vise både samisktalende og andre at dette fylket er et samisk hjemsted.

Språket er en nøkkelfaktor for å styrke og bevare den sørsamiske kulturen. Det ligger dype erfaringer i språkets ordforråd og ordspråk. Derfor er jeg stolt av det arbeidet Trøndelag fylkeskommune har gjort med å oversette barnebøker til sørsamisk, i samarbeid med de samiske språksentrene Gïelem nastedh og Gïeleaernie. Barnebøkene er med på å skape flere situasjoner hvor barna kan bruke hjertespråket sitt. Denne uka utgir vi tre bøker, og er dermed oppe i 83 utgivelser totalt.

De siste 30-40 årene har vi sett sterkere bevissthet og stolthet over samiske røtter. Mange ønsker å ta tilbake språket som stilnet for 1-2 generasjoner siden, da fornorskingspresset var sterkt. Og andre samiske identitetsmarkører tas også i bruk. Gleden over å kjenne sin slekts historie og bosteder. Gleden over å delta i den samiske husfliden, duedtie.

Og størst av altfor mange; gleden over å bære kofte – gapta for første gang. Et plagg som bærer historie og identitet i seg, både det store samiske fellesskapet og detaljene som hører hver enkelt slekt til.

I dag, når det er 26 år siden vi for første gang feiret samisk nasjonaldag, er det kanskje noen som for første gang bruker kofta offentlig. Vi heier på dere, og ønsker dere alt godt i jakten på røttene.

Jeg ønsker dere alle sammen en god nasjonaldag, og en rik og trygg framtid med samisk kultur i Trøndelag.