Forbildenes oppførsel

For egen regning

FORBILDENE: Norske idrettstopper er forbilder for unge utøvere. Den oppgaven forplikter, mener NAs sportsleder. Her fra NM i Meråker sist helg, der to episoder som ikke handlet om seire eller nederlag, skapte store diskusjoner i etterkant.  Foto: Svein-Tore Hovd

NAMDALSAVISA

Har vi lov til å forvente ekstra god oppførsel av en utøver når hun eller han er på et landslag?

Jeg fikk spørsmålet fra en skiinteressert pappa som var på langrenns-NM i Meråker sist helg. Et mesterskap som fikk mye oppmerksomhet også for noe som handlet om andre ting enn medaljer og kongepokaler.

Spørsmålet kom i kjølvannet av den spennende innspurten av herrestafetten, der Johannes Høsflot Klæbo kjempet om medaljer for Byåsen i kamp med løpere fra to Oslo-klubber. Et klassisk Trøndelag-Oslo-oppgjør med andre ord.

I seg selv ikke rart at det kan koke over for alle og enhver i kampens hete.

Og det gjorde det for unge Klæbo da han gikk over ende i den siste bakken. Selvforskyldt denne gang, for han gjorde en klassisk «staven mellom skiene»-feil og gikk i bakken. Resultatet var brukket stav og en medalje som glapp.

Irriterende selvsagt, for Klæbo som ønsket å få revansje for den svake plasseringa dagen før. Det som tv-seerne ikke fikk med seg var det som skjedde etter at han hadde falt. For da skiyndlingen fra Trondheim fortsatte på sin ferd mot målstreken, tok han like gjerne den andre staven og knakk den i to.

Akkurat det er langt fra greit.

For dem som fikk med seg dette opptrinnet var unge barn som kom til stafetten med plakater med Klæbos navn på.

De som hadde gledet seg til å se en jublende skihelt sette konkurrentene på plass, fikk i stedet se en frustrert skiløper som med viten og vilje knekker en stav.

Jeg kan skjønne at idrettsutøvere på dette nivået blir sinte og gjør lite gjennomtenkte ting i en opphetet situasjon.

Det som gjør meg betenkt er at Klæbo med sine uttalelser i ettertid, neppe skjønner at dette ikke er en bra måte å opptre på for et forbilde.

For på spørsmål om det «andre stavbrekket», så svarte Klæbo, ifølge NRK: «Har man brekt en, så trenger man ikke den andre, og da kan man like godt ta den og!!

Nei, du kan ikke det, Klæbo!

Du slipper riktignok å betale de 3.200 kronene som et par skistaver koster, og derfor sved garantert medaljen som forsvant mye mer enn den gjorde for pengeboka di.

Men det er ikke hverdagen for Ski-Norge for øvrig. Den delen av Norge som betaler gildet for at du og de andre av landslagsløperne kan ha tilgang til det beste skiutstyret. For årsaken til at dere toppidrettsutøvere kan ta ut alt av utstyr dere behøver, er indirekte fordi resten av det skiinteresserte Norge kjøper skiutstyr for millioner av kroner hvert år.

Dette handler også om eksemplets makt. Hvilket signal sender en toppidrettsutøver ut til den oppvoksende skigenerasjon, når ungene ser at eliten bare kan knekke en stav til et par tusen i sinne når det ikke går deres veg?

For det er en gang slik at ungene liker å gjøre som forbildene. Da Petter Northug gikk sidelengs over mål etter å ha knust svensken i VM-stafetten i 2011, medførte det at mange unge utøvere hadde samme «type» målpassering i konkurransene senere på vinteren, og i årene etter.

Jeg ønsker ikke å se 15-åringer knekke en stav i sinne når det ikke går deres veg, men jeg frykter at det vil skje.

Det skal også anføres at det ikke er første gang Klæbo agerer på denne måten. Under verdenscupen på Lillehammer før jul knakk han en stav etter et sammenstøt med svenske Calle Halfvarsson, med resultat at han slo av den andre staven – i sinne – da han begynte å gå.

Det forteller meg at Eirik Myhr Nossum, som er landslagstrener, gjerne må ta seg enda en prat med hvordan han ønsker at utøverne skal agere.

Han hadde en slik alvorsprat med laget etter «slag-episoden» mellom Didrik Tønseth og Magne Haga i lørdagens skiathlon, men «Klæbo-episoden» søndag forteller at han ikke er i mål med oppdragelsen.

Så på svaret til deg, «skipappa»: Svaret er ja.

Og det helt uten forbehold!