For egen regning:

Ødeleggende grønt skift

NØDVENDIG? Er det slikt at en del av det grønne skiftet skal innebære at naturen ødelegges? Dette bildet er tatt i området rundt Innvordfjellet i Flatanger, hvor naturen er uberørt. Ei vindkraftutbygging her, som alle andre steder, vil føre til inngrep i naturen som mosen aldri igjen vil kunne skjule. 

NAMDALSAVISA

For meg var det et sjokk å få se Roan vindmøllepark på nært hold. Der og da fikk jeg følelsen av klaustrofobi og en enorm skuffelse på naturens vegne. Spørsmålet surret bak i hodet: Hvordan kan vi godta noe slikt?

Vindkraft var i utgangspunktet noe vi alle kunne synes noe godt om. Ren energi. Vi som reiste med danskebåten syntes det var sjarmerende med vindmøllene ute i havet som ønsket oss velkommen til København.

Ja, selv vindmøllene på Hundhammerfjellet, som nå skal rives, hadde sin sjarm. Det ble et landemerke, men de var ikke mange. Litt over en håndfull i antallet. Det er noe annet med dagens vindmølleparker. Det er mange møller. For å sette dem opp blir det foretatt irreversible inngrep i naturen. De er en fare for dyrelivet – og uberørt natur blir forvandlet til industriområde.

I det siste har vi hatt en rekke debattinnlegg i NA fra dem som mener at vindkraftutbygging ikke er annet enn ødeleggende.

De som mener det motsatte er ikke så opptatt av å påvirke folket i gata eller en kar på en fjellknaus. De legger energien sin i å påvirke politikere med lovnader om økonomisk vekst i anleggsperioder, skattefordeler og bedret kommuneøkonomi. Dessuten er det noen grunneiere som vil få råd til ekstra dyre julegaver i årene som kommer.

Alt dette er også sant. Pengene vil flyte, i alle fall en periode, og samfunnet vårt trenger mer energi for å holde hjulene i gang. Enda mer viktig blir det ettersom vi har forpliktet oss til å bistå resten av Europa med energi når de går på tomgang.

Energiselskapene i Europa ser også på Norge som ei gullgruve ettersom staten pøser på med subsidering av vindkraftutbygging.

Jeg føler med vindkraftmotstanderne på Frøya hvor det er planlagt monstermaster, høyere enn det høyeste punktet på øya.

Jeg deler bekymringa til Naturvernforbundet i Namdalen om at NVE pusher på Kraft Nord AS om å se mer på planene for utbygging av Grønndalsfjellet ved Skorovas og Mariafjellet mellom Tunnsjøen og Limingen.

Hva tenker de på? spør jeg meg. Jo, det finnes mye uberørt natur – men trenger de å ta indrefiletene til industriutvikling? Hvor skal dette ende?

Er det slik at en del av det grønne skiftet skal innebære at naturen ødelegges?

I fjor sommer gikk jeg i området ved Innvordfjellet nord i Flatanger, hvor det mest sannsynlig vil komme en vindmøllepark. Utsikten fra toppen av fjellet mot storhavet tar pusten fra en. De som er på storhavet vil neppe la seg imponere av utsikten til vindmøller.

I Flatanger strømmer inntektene inn til det ekspansive næringslivet som er knyttet til oppdrettsnæringa. Denne næringa har ikke ødelagt for alle dem som nyter hyttelivet i kystkommunen. Turistene kommer i hopetall for å fotografere havørner, og klatrere fra hele verden har fått øynene opp for Flatanger. Ingen klatrer i vindmøller. Folk trives i denne lille kommunen, som sa nei til å bli en del av Nye Namsos.

I fjor fikk Flatanger kommune hele 35 millioner kroner fra det statlige havbruksfondet. Klingende mynt, som andre kommuner misunner dem.

Kommunepolitikerne sa riktignok ja til vindkraftutbygging før det ble kjent at staten ville strø om seg med de millionene.

Den dag i dag skjønner jeg meg ikke på politikerne som ga grønt lys til de naturinngrepene som vindkraftutbygging vil medføre.

Men en må bare bøye seg for lokaldemokratiets spilleregler.

Denne uka ble det kjent at ordfører Olav Jørgen Bjørkås selv har tatt initiativ til en gransking av sin egen og kommunens rolle i vindkraftsaken på Innvordfjellet.

Det er riktig gjort, men det har også et trist bakteppe. Grunneieren og ordfører Bjørkås har blitt utsatt for grunnløse beskyldninger i sosiale medier. Slikt er bare respektløst og ødeleggende for alle parter, som så mange andre debatter i sosiale medier.

Monstermastene i Roan er fortsatt på netthinna. Der vil selv hakkespetten komme til kort. Ei monstermast er noe annet å gyve løs på enn ei uskyldig mobiltelefonmast i Lierne.