ADHD – en tilstand, ikke en sykdom

Fakta:
  • Nå har naturligvis de fleste barn, uavhengig av ADHD, mange av disse atferdstrekkene noen ganger. For de fleste har tiden vi kan være konsentrerte, stor sammenheng med vår interesse for den aktuelle aktiviteten. Det betyr ikke at vi er uoppmerksomme.
  • Det samme gjelder hyperaktivitet, mange barn blir mer aktive når de er sultne, slitne, engstelige eller i ukjente omgivelser. Små barn har ofte et naturlig høyt energinivå.
  • Du finner mer informasjon om ADHD på nettsidene til Norsk Helseinformatikk, ADHDnorge og Helse-Norge.
  • Dersom barnet har problemer med å konsentrere seg, sitte stille eller kontrollere atferden sin, og disse problemene skaper betydelige vansker hjemme og på skolen, bør dere søke fastlegen eller helsesykepleier.
  • Behandling av ADHD har som hovedmål å redusere symptomer og gjøre det lettere for barnet i hverdagen. Medisiner alene er ikke nok til å bedre plagene, atferdsterapi og tilrettelegging på skolen er også viktig.
NAMDALSAVISA

ADHD betyr «Attention Deficit Hyperactivity Disorder» og symptomene kan deles i to hovedtyper: Den ene er uoppmerksomhet, som kan gjøre at man ikke klarer å fokusere på detaljer, ikke ser ut til å høre etter når man blir snakket til, ofte lar seg distrahere og/eller har en tendens til å glemme ting som busskort, gymtøy og nøkler.

Den andre typen er hyperaktiv atferd og impulsivitet, som kan være uro, vansker med å være stille og sitte stille, at man avbryter andre og/eller har problemer med å vente på tur. Barn og unge med ADHD kan ofte også oppleve og gi uttrykk for følelser sterkere enn andre. Sammen med impulsivitet kan det føre til at man reagerer før man rekker å vurdere innholdet av situasjonen, eller konsekvensene av det man selv sier. Dette gjør det lettere å havne i konflikter og såre andre, ofte også med følelser av skyld og skam over å ha mistet selvkontrollen.

En fin metafor for hvordan ADHD påvirker hverdagen, er å sammenligne det med et orkester. Problemet for personer med ADHD handler ikke om at orkesteret består av dårlige musikere, for få eller ustemte instrumenter, men om at forutsetninga for god musikk er at de ulike musikerne spiller sammen. Noen må altså dirigere orkesteret, ved å starte de ulike instrumentene på rett tid og samtidig sørge for at andre instrument stopper når de skal. Dirigenten skal også styre hvor kraftig de ulike instrumentene skal spille, slik at musikken blir harmonisk og velklingende. Problemet med ADHD er nettopp at dirigenten til tider fungerer dårlig. Noen ganger er han der og har full kontroll, andre ganger faller han ut og enkelte ganger er han dratt på ferie. Dette er et godt bilde å forstå hvorfor barn og unge med ADHD har varierende atferd og prestasjoner. Når et barn med ADHD fikk til en oppgave i går, men ikke dag, er problemet nettopp at dirigenten var der i går, men ikke i dag. Det er dermed en misforståelse at alle kan dersom de bare vil, siden personer med ADHD i liten grad kan styre når dirigenten er på jobb.

Få barn med ADHD har alle symptomene, de er også gjerne forskjellige for gutter og jenter. Gutter kan oftere ha tendens til å være mindre lydige overfor lærere og andre voksne, slik at deres atferd er mer synlig og dessverre også medbringe negativ oppmerksomhet fra andre rundt. Undersøkelser viser at dobbelt så mange gutter som jenter får diagnosen, samtidig som jenter ofte får påvist diagnosen gjennomsnittlig mye senere i ungdomstida enn gutter. Dette kan handle om at jenter viser mindre utagerende atferd enn gutter, ofte er mindre hyperaktive og urolige, selv om de likevel kan ha store konsentrasjonsproblemer.

Selv om personer med ADHD uten tvil kan ha utfordringer i hverdagen, må man ikke glemme de positive sidene. ADHD kan gi mye energi og gjennomføringsevne når jobben oppleves meningsfull. Samtidig som mange er sosiale og utadvendte, og veldig kreative. Dersom man som foreldre, skole og samfunn legger til rette, kan enkelte av symptomene bli en ressurs for barn og unge.