NA-spaltist Sigmund Kveli på lading:

«Ei privat vindmølle ville trolig ladet mobiltelefoner og kokt middag i flere år bare i løpet av ett døgn»

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Mitt indre batteri var ikke helt flatt forrige helg, men jeg hadde definitivt behov for lading. Vanlige ladesymboler signaliserer at apparatet nærmer seg «low battery» ved å vise et enslig strek. Panna mi får et strek eller to ekstra når lading er påkrevet. Fri, ski og Li fylte batteriene mine, selv om mange sikkert har fått med seg at det er i minste laget med strøm i deler av Lierne for tiden.

Er det ikke litt rart at all strømmen som produseres i nordre del av kommunen skal være så vanskelig å få frakta til de sørlige delene. Hva blir resultatet av disse problemene, tro? Får vi halvstekt klenning, som vi må ferdigsteke i egen ovn før spising? Må hytteeierne ta med seg hammer og meisel og dra på sjølplukk på Li-skifer? Eller kanskje Blåfjell må gå over til å produsere tørrfisk fordi NTE ikke klarer å levere nok kilowatt.

Vi har strømtråder inn til hytta. De har hengt i stolpene siden 1969, og i likhet med mange som passerer en viss alder, så har de litt for lite energi. Gamle-Lina kan ikke hjelpes med Vita-Pro, så jeg ba NTE sette opp et regnestykke på hva det ville koste å få litt mer ampere i skapet. Jeg hadde hørt at de ga et såkalt anleggstilskudd til slike prosjekter.

Tilskuddet var likt enten prosjektet var stort eller lite, så jeg tenkte: «Lite prosjekt = stor tilskuddsprosent». Tilbudet kom. Fordelinga var slik: NTE sponset 20.000 kroner, resten falt på meg. Min andel ble på 960.000 kroner. Jeg trengte ikke lang tid for å konkludere i den saken.

Rundt hytta florerer det med diverse fornybare kraftformer. Vi har vindkraft, vannkraft, bølgekraft, kjøttkraft og tiltrekningskraft. Ja, vi har faktisk nyttbar solenergi å se fram imot noen måneder også nå. Men hvordan skal disse omdannes til brukbar energi uten å provosere omgivelsene?

Hytta blåste nesten av grunnmuren forrige helg. Ei privat vindmølle ville trolig ladet mobiltelefoner og kokt middag i flere år bare i løpet av ett døgn, dersom vi hadde hatt lagringskapasitet. Det blir nok bare med tanken. Jeg har verken teknisk innsikt, arbeidskapasitet eller selvtillit nok til å bli vindgrynder.

Vi har mye besøk på hytta. Om det er tiltrekningskrafta fra vertsparets utstråling som er årsaken til det, er ikke vitenskapelig bevist, men vi liker å tro det. Hypoteser som en liker å tro på, bør ikke granskes nærmere. De besøkende kommer på ski, spark, snøskuter traktor eller i andre farkoster som drives av fossilt drivstoff. Per i dag har hytta vært el-bilfri sone, og den dagen en el-bilist med rekkeviddeangst svinger nedom, skal han i hvert fall få vente til jeg er ferdig med middagslaginga før han får plugge i kontakten. Den dagen skal jeg ta meg god tid.

Det finnes sikkert sympatiske Tesla-eiere, men noen av de mindre sympatiske tror de lever på siden av all verdens realiteter. Til dere som har en T i grillen, her kommer en liten realitetsorientering: Den strømmen dere henter ut fra de fancy ladestasjonene deres er enten produsert av et kjernekraftverk, et gasskraftverk, en utbygd foss, en vindmølle eller et solcellepanel. Det er arbeidsfolk som har bygd ut disse installasjonene, og satt opp såkalte monstermaster for at dere skal kunne summe videre og være miljøbevisste.

Det er altså ikke en egen Tesla-strøm som Elon Musk har kokt. Den strømmen du trykker inn i Tesla-batteriet kan ikke brukes mer enn en gang, så du behøver ikke ha overdrevent god samvittighet for de milene du kjører! Lader du Teslaen din i Sørli, kunne den samme strømmen heller vært brukt til å produsere klenning eller fisk. Personlig er jeg ikke i tvil om hva jeg foretrekker.

Selv om vi har elektriske tråder inn til hytta, lever vi litt nærmere naturen her enn vi gjør til hverdags. På en skitur tidligere i uken funderte jeg litt over det som før var et positivt ladet ord: Ressursutnytting. Samtidig ser jeg spor etter en elg som har krysset løypa. Den har vært en viktig del av Namdalens spiskammer i mange tusen år, men jeg spør meg selv om den også holder på å komme i den stygge kategorien rødt kjøtt, som visstnok er årsak til både klimaendringer, hungersnød og foredrag av Gunhild Stordalen.

Finnes det noen som kan si fra om at det faktisk spiller en rolle hvordan kjøttet blir produsert? Lam og rein som har gått på fjellbeite, og all slags viltkjøtt må heller være løsningen på vegetarianernes store CO2-bekymring. Skulle det være tarmgassen fra dyr som spiser grønt gress som ødelegger klimaet, ja da lurer jeg bare på hva som slippes ut fra tarmene til et menneske som bare spiser planter.