En dag i ol-rus (og trengsel)

For egen regning:

MINNER: T-skjorte fra vår dag i Lillehammer-OL, OL-caps, OL-bjelle, billetter og pins er noen av effektene som vekker minner fra 24. februar 1994 - vår dag i OL-eventyret.  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Om to dager er det 25 år siden familien var med på OL-suksessen på Lillehammer. Det ble en opplevelse som huskes for alltid.

Det ble «the best olympic wintergames, ever» – en beskrivelse som fortsatt gjelder selv om det har vært avviklet seks vinter-OL etter at ilden ble slokket på Lillehammer.

Forventningene ble skapt da Lillehammer i september 1988 ble tildelt lekene. Endelig skulle vi få oppleve olympiske konkurranser på heimebane.


Ivar «Bever'n» Skogmo blir fortsatt rørt når han ser OL-bildene fra Lillehammer

Han kroppsvisiterte Dolly Parton, møtte Sissel Kyrkjebø og kom tett på de kongelige. Men ingenting kunne måle seg med å sitte ringside da OL-festen ble åpnet.

 

Pins og T-skjorter

Det manglet ikke på engasjement i tida før selve konkurransene startet. Vi kjøpte pins og T-skjorter, iveren etter å samle ulike OL-effekter var stor. Det ble snakket om at at pinssamlinga ville bli verdifull – for ikke å snakke om T-skjortene med påtrykk «250 dager igjen», «100 dager igjen», «50 dager igjen» osv...

Jeg er usikker på om det er noen som i ettertid har tjent noe på sin samleiver, eller om de ulike gjenstandene har blitt liggende – som minner, og bare som det.

25 år etter de fantastiske dagene på Lillehammer kommer minnene tett. Sol, blå himmel, mange kuldegrader, spennende dueller, norske triumfer, glade folk i trengsel – over alt.

Det er noen av opplevelsene som fortsatt huskes.


«En Smirnov og noen smirnoff da vi holdt uteliggertradisjonen i hevd»

At bitte lille Lillehammer skulle få hele verdens øyne rettet mot seg i flere uker, var det få som trodde på da de første planene for OL-søknad lå bå bordet. Men skeptikerne tok grundig feil.

 

Vår OL-dag

Vår OL-dag, torsdag 24. februar 1994, startet med en tur med OL-toget fra Trondheim. På Hove, nord for Lillehammer, ble vi stuet inn på en buss og transportert til Birkebeineren skistadion – flere timer før den første konkurransen startet.

I litt for mange kuldegrader fikk vi med oss Lillehammer-OLs minst spennende øvelse – kombinert lagkonkurranse. De suverene japanerne vant med nesten fem minutters margin til Norge, som igjen var tre minutter foran Sveits. På forhånd hadde vi håpet at Trond Einar Elden skulle være med på det norske laget som vi trodde skulle kjempe om gullet, men «vår» mann var ikke blant de tre som utgjorde sølvlaget.

Et par timer etter at kombinertgutta hadde gått i mål, var det klart for 30 kilometer langrenn for damene. Det ble et spennende renn hvor Marit Wold kom 16 sekunder for sent til å ta gullet fra Manuela Di Centa.


Den komplette samlinga av OL-pins går i arv

19. januar i 1994 slo auksjonarius Hans Roger Selnes hammeren i bordet og utropte Aage Johansen som innehaver av den komplette samlinga med OL-pins.

 

Storgata ble «Stågata»

Fornøyd med to norske sølvmedaljer startet gåturen ned til Lillehammer sentrum. Som en orm buktet den massive folkemengden seg på en oppbrøytet sti nedover lia, forbi hoppbakkene, freestyle-anlegget og ned til sentrum.

Der ventet mer trengsel – ufattelig mye trengsel. Storgata var for lengst blitt omdøpt til «Stågata» – med rette. Det var ikke enkelt å holde en familie på fem medlemmer samlet. Jeg kan ikke huske at vi gjorde noen annet enn bare å stå der. Det var etter en stor anstrengelse og trolig også noen spisse albuer at vi kom oss bort fra den verste trengselen og ned til jernbanestasjonen.

Da OL-toget rullet inn på stasjonen, var ikke kaoset mindre. Det hjalp lite å vise til at vi hadde plass i vogn 3. Det viktigste var å ha fokus på at vi alle kom inn på den samme togvogna.

Togturen ble en slitsom opplevelse og et dårlig utgangspunkt for en biltur til Namsos med start fra Trondheim klokka 01.


Trond Einar Elden: – OL 1994 størst av alt

VM i Seefeld er i gang. Samtidig er det 25 år siden OL i Lillehammer. Få vet like mye som Trond Einar Elden hva det vil si å være med på et mesterskap.

 

Håper på nytt OL

I dagene, ukene, månedene og årene som har gått, har vi flere ganger snakket om det vi som familie opplevde denne dagen. Det var vår dag i OL-eventyret.

Så gjenstår det å se om det blir et nytt vinter-OL i Norge. Vi hadde forhåpninger om OL i Oslo i 2022. Det ble droppet, hovedsakelig på grunn av vårt syn på pampene i IOC, men også på grunn av intern motstand mot Oslo som søkerby.

Selv blir jeg nok for gammel til å få med meg neste OL i Norge, når det måtte bli. Men jeg håper virkelig at andre får anledning til å oppleve et par festuker slik vi fikk det i 1994.


Ønsker nye eventyrleker i 2030

Trøndelag Idrettskrets og tre andre kretser ønsker svar på om de skal jobbe for å få OL i 2030. Lillehammers ordfører er klar på hvor et OL-midtpunkt bør være.