Meninger:

Derfor spiser jeg ikke oppdrettslaks

Illustrasjonsfoto  Foto: Ned Alley, ANB

NAMDALSAVISA

Flere har spurt meg om hvorfor jeg ikke spiser oppdrettslaks. Her er noen fakta som er bakgrunnen for akkurat det.

Det er 400 hundre millioner oppdrettslaks i åpne merder i Norge, og kun 400.000 villaks, så når det rømmer 160.000 oppdrettslaks på ett år – så er det en reell trussel for norsk villaks ift. genetisk forurensning.

Det dør 50 millioner oppdrettslaks i åpne merder årlig – det betyr at mange dør pga. dårlig dyrevelferd.

De åpne «laksefjøsene» slipper ut kloakk tilsvarende 20 millioner innbyggere årlig – urenset rett ut i fjordene våre. Det betyr at livet i fjordene våre svekkes.

Oppdrettsanlegg blir anlagt i områder hvor det er naturlige gytefelt for villfisk, det betyr at vi systematisk har bygd ned naturlige gytefelt og produksjonsområdet for villfisk i flere tiår. Galskap kalles dette.

Den enorme mengden med oppdrettsanlegg og oppdrettslaks, er gedigne klekkerier for lakselus, som igjen dreper villfisk som sjøørret og villaks.

Over flere tiår ser vi at oppdrettsvirksomheten har fortrengt gytefelt for reker, om få tiår er det meste av norsk reker borte, og allerede ser vi at norske rekefiskere sliter – de roper om hjelp, de ser at oppdrettsvirksomheten raserer livsgrunnlaget, men blir de hørt? Nei. Oppdrettsindustrien dumper kjemikalier rett ut i sjøen, som f.eks. lusegift, og dette dreper norske reker.

Norsk oppdrettslaks spiser regnskog – ca. 70 prosent av foret til oppdrettslaks et plantebasert, i hovedsak soya som er dyrket på bekostning av regnskog (og dens betydning for det biologiske mangfold).

Og til slutt – bare for å runde av her – det å transportere fisk med fly til andre verdensdeler vil aldri bli bærekraftig etter mitt syn. Tenk over alt dette neste gang du har tenkt å kjøpe norsk oppdrettslaks.