La fjellene leve

– Nei til vindkraft i uberørt natur

INNLEGG

INNVORDFJELLET: Et av de siste områdene der det moderne mennesket kan trekke seg tilbake for å kjenne etter hva som egentlig er rett, mener innleggsforfatteren.   Foto: FOTO: ALETTE SANDVIK

NAMDALSAVISA

Olje – og energiministeren har et innlegg om vindkraft i Namdalsavisa 27.2.2019 der han forsvarer den kommende planen for lokalisering av vindkraft. Det virker som om namdalsnaturen går mørke tider i møte.


 

I innledningen skriver han følgende: «Arbeidet vil gi oss mer kunnskap om virkningene av vindkraft». Men kjære minister, hvordan kan en plan med oversikt over virkninger av naturødeleggende vindkraftindustri ha noen som helst nytte etter at de største og mest ødeleggende inngrepene allerede er et faktum?

Videre skriver han: «Regjeringen ønsker også fremover å legge til rette for lønnsom utbygging av fornybar energi». Lønnsom for hvem? Ikke for rypene i fjellet, for turfolket, for reineieren, for lommen, for lokalbefolkningen, for dem som lever av turisme, for barna våre, for fjellfanten, for den fantastiske ørna – Som jo er den egentlige eieren av vinden. Det er ikke noen logikk, ikke noe hjerte i denne politikken. Det biologiske mangfoldet i verden stuper på grunn av vår vekst og vår påvirkning. I tiår etter tiår har forskere og miljøfaglige etater advart mot den største trusselen vi står overfor i verden i dag: ødeleggelse av artenes leveområder.

Store uberørte naturområder har allerede blitt konfiskert av vindkraftindustrien. Hele kysten av Trøndelag står i fare for å bli nedbygd hvis kapitalkreftene får det som de vil. Nå står også innlandsfjellene i grensetraktene mot Sverige for tur. Det er rene cowboytilstander.

For setter du deg inn i det som skjer så oppheves det nå vern av friluftsområder, det planlegges bygging av veg gjennom naturreservater, hekkehyller som hubroen har benyttet i 3.000–4.000 år blir innlemmet i industriområdene, FNs rasediskrimineringsutvalg blir avvist på det frekkeste, holmer skal sprenges og utilgjengelige vann med lommens sorgfylte skrik blir lagt i ruiner. I våre villeste kystfjell får vi gigantiske, roterende vindturbiner med blinkende røde lyssignaler og milevis med anleggsveier og høyspentkabler.

Det har ikke manglet på bekymringsmeldinger rundt hvordan man nå turer fram i de mest sårbare områdene. For om du setter deg inn i sakene så er det ikke slik at det tas hensyn til miljøfaglige innspill. Mange av konsekvensutredningene har vært så dårlige at Miljødirektoratet mener de burde vært sendt i retur. En gjenganger er at feltarbeidet blir utført mitt på dagen, i den roligste tiden av året. Alle vet hvilke konsulentselskaper som kan hyres til konsekvensutredninger, som er flinkest til å oppdage minst mulig av naturverdiene.

Noe av det mest skremmende i vår tid er at regjeringen fører en bevisst politikk for å svekke våre faglige forvaltningsorganers innflytelse i natur- og miljøsaker. Dagens regjering har tatt vekk muligheten til å måle tapet av uberørt natur. INON (Inngrepsfrie Naturområder i Norge) var Miljødirektoratets landsdekkende redskap for kartlegging og kunnskap av inngrep i naturen. INON har imidlertid hos de blåblå blitt gjemt langt under teppet. De siste målingene viste at vi kun har 9 prosent av uberørt natur igjen i landet, men dette var brysomme målinger som sto i veien for industriutbygginger i naturen. Vi er langt verre enn landene i Sør-Amerika!

Hva slags utdannelse disse menneskene i NVE og OED har er uvisst, men de har spesialkompetanse i å overse den største trusselen vi står overfor i dag: En bit for bit utbygging av naturen. Arealendringer truer over 80 prosent av Norges rødlista arter. Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling skulle være den største sikkerheten vi har for å ta vare på norsk natur. Dette har dagens regjering dessverre systematisk brutt ned igjennom mange år nå og det er hva vi ser konsekvensene av i våre naturområder i disse dager.

Når industrien kommer i konflikt med naturmangfoldloven er det da loven eller industrien som skal vike?

I et velfungerende demokrati skal kunnskap ligge til grunn for alle viktige avgjørelser som har med nasjonale naturverdier å gjøre. Men i dag er det slik at kommunepolitikere kan fatte vedtak med alvorlige følger uten at de har den nødvendige kunnskapen om konsekvensene. Vindkraft er svært sammensatte fagområde som for de fleste lokalpolitikere og kommunale saksbehandlere blir altfor vanskelig å se i et helhetlig perspektiv. Politikerne loves inntekter i kommunekassa og kommuner og idrettslag smøres helt på grensen til korrupsjon.

Slik har utbyggerne gått frem fra bygd til bygd i 10–15 år nå for å kjøpe seg ja i vindkraft konsesjoner. Ikke fordi de ønsker å redde verden fra skadelige klimaendringer, det argumentet har de lagt vekk for lenge siden – Nå handler det om å utnytte systemet. Et system der vi strømkunder må betale for naturraseringer, helt til mange nok innser hvilken galskap dette er.

Med de siste konsesjonene som er gitt i Trøndelag vil man finne over 500 vindturbiner langs kysten her om få år. Dette medfører mer enn 100 mil med veier over lyng og myr. Vi står overfor massive, irreversible inngrep som truer mange arter og sjelden natur.

Det tristeste er at vi faktisk ikke trenger denne strømmen. Olje – og Energiministeren fra Frp skriver i Namdalsavisa at vannkraften er vår viktigste fornybare energikilde, men at mulighetene for opprusting og utvidelser av eksisterende vannkraft er begrenset. De statlige prognosene for dette viser noe helt annet. Sett dere inn i tallene og avslør løgnene. Vindkraft fremstilles av enkelte som noe vi må ha – hvis ikke blir det mørkt i norske grender. Men det er selvsagt feil. Dette handler bare om å fortsette en politikk som drar oss stadig nærmere stupkanten.

I vårt samfunn burde fokuset være på å redusere forbruket, ikke å forbruke viktige naturområder for å skape kraft vi ikke trenger.

Folk er rett og slett forbanna over hvordan de blir behandlet og overkjørt av staten. To eldre herrer med stor eventyrlyst fikk bøter for å ha avdekket ukjente kulturminner i Namdalen i år. Folk får fengselsstraff for å skyte rovfugler. Samtidig raseres mange tusen år gamle kulturminner og leveområdene til noen av våre sjeldneste fugler – av staten. Skal vi virkelig godta dette?

Nå må folk slutte å godta løgnene om at store naturødeleggelser er nødvendig for å få til det «grønne skiftet». Det gjelder ikke bare utsikten fra hytta di, det gjelder framtiden for naturen og dermed fremtiden for menneskene på jorda.

Framtidssamfunnet må være energigjerrig. Det grønneste tiltaket i dag er å stoppe ødeleggelsene av det som er igjen av intakt norsk natur.

Den norske vindkraftutbyggingen er en skam for landet. Det bygges ikke i områder som er avsatt til industri i kommuneplanens arealdel. Det bygges i vernede friluftsområder, i de siste restene av uberørt natur, i de siste intakte reinbeiteområdene, i hubroens rike og de siste områdene der det moderne mennesket kan trekke seg tilbake for å kjenne etter hva som egentlig er rett.