Venstre vil inkludere fylkesveg 769 i «Lakseveg nord»

Fergefri forbindelse

Venstre mener fergefri fjordkryssing av Follafjorden og ny kystveg mellom Namsos og Nærøysund bør utredes som en del av «Lakseveg nord».

FORSLAG: Omtrent slik ser Venstre i Nærøysund og Namsos for seg en fergefri fjordkryssing mellom Lund og Skaga.  Foto: Øivind Rånes

STORE GEVINSTER: Leder i Nærøysund Venstre, Bjørn Ola Holm, mener at det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente på ei fergefri forbindelse.  Foto: Bastian Øien Alstad

NAMDALSAVISA

NAMSOS/NÆRØYSUND: – Før de virkelig store investeringene planlegges og gjennomføres mener vi det er nødvendig med ei helhetsvurdering av alle langsiktige vegløsninger for Namdalen, sier Bjørn Ola Holm og Trond Prytz, ledere i henholdsvis Venstre i Nærøysund og Namsos.

Ber om utredning

Som nå har sendt et brev til Namdal regionråd hvor de ber om at fylkesveg 769 utredes som en del av «Lakseveg nord».

– Vi håper at vi kan få med oss ordførerne i de 14 kommunene til å se på ei slik løsning, sier Prytz.

Venstre viser til innstillinga fra arbeidsutvalget i Namdal regionråd 4. februar hvor det i saken omkring «Lakseveg nord» er formulert et punkt som lyder: «Det forutsettes at mulighetene for å gjøre dette til et større regionalt prosjekt med flere faser og delprosjekter, samt mulig bruk av brukerfinansiering, blir en del av utredninga».

– Det er en slik sammenheng vi mener fylkesveg 769 og fergefri fjordkryssing må vurderes, sier de to.

– Dere tror ikke utspillet blir sett på et forsøk på å kuppe «Laksevegen» over til å bli en «Kystriksveg»?

– Snarere tvert om. Dette kan oppfattes på lik linje med at Overhalla Ap lanserer Ranem bru som en del av «Lakseveg nord». Det er ikke snakk om enten eller, heller ikke et forsøk på å sette to prosjekter opp mot hverandre. Dette handler om analyser, vurderinger og behov i et større perspektiv, sier Prytz.

Venstrelagene mener at «Lakseveg nord» må sees like mye som et regionalt utviklingsprosjekt som et vegprosjekt.

– Når det først skal diskuteres veginvesteringer av den størrelsesorden det kan bli snakk om her, mener vi at en mulighetsstudie eller samfunnsanalyse med tanke på regional utvikling hører naturlig med i dette arbeidet, sier Holm.

Under fjorden

– Fergefri fjordkryssing, nå er Venstre på dypt vann vil noen kunne hevde?

– Jeg forstår skepsisen, samtidig er det ikke ei teknologisk vanskelig løsning hvis bunnforholdene er gode nok. Det er bygd, og bygges, undersjøiske tunneler i Norge over flere tiår som går under større havdyp enn her, sier han.

Og føyer til at selvsagt må det faglige vurderinger til før man kan si om det er ei farbar løsning.

På kartet går det en undersjøisk rygg mellom Lund og Stasøya omtrent der ferga seiler den første delen av strekninga fra Lund. Den største sjødybden er oppgitt til omkring 130 meter. Til sammenlikning ligger verdens dypeste undersjøiske vegtunnel (foreløpig) – Eiksundtunellen på Sunnmøre som åpnet i 2008, 287 meter under havoverflaten. Hitratunnelen som åpnet i 1994 er 264 meter under havoverflaten.

Prytz legger til at det må være interessant å se fergeavløsningsmidler inn i vurderingene med tanke på kostnader for ei slik løsning.

30.000 mennesker

– Det vil knytte Lund, Salsnes, Jøa og Salsbruket tettere til kommunene og vi får bort kostbare fergestrekninger. Som «bonus» kommer økt trafikksikkerhet på en strekning som oppleves som utrygg. Noe som alene burde være grunn til å vurdere vårt forslag om utredning, mener Prytz.

Holm er ikke i tvil om at i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det mange fordeler ved et slikt prosjekt.

– Dette handler like mye om mennesker som om lastebiler. Her kan vi knytte 30.000 namdalinger tettere sammen, og da kan vi reelt snakke om et felles bo- og arbeidsmarked i Midtre- og Ytre Namdal, mener han.

Og mener at for næringslivet i Namdalen vil det være ei vitamininnsprøyting. Holm legger til at for innbyggerne i Ytre Namdal vil det i mange tilfeller korte ned avstand og reisetid til sykehus.

– Den fergefrie kjøreavstanden fra for eksempel Rørvik til Namsos blir redusert med mer enn 70 kilometer. Det handler om opplevd trygghet, sier han

Om under ett år blir de nye kommunene Namsos og Nærøysund nabokommuner. Og gode naboer bør sammen finne gode løsninger, mener Prytz.

– Det er svært få regionale vegprosjekter her i landet som direkte berører så mange og som samtidig kan gi så mange samfunnsøkonomiske gevinster, mener han.

– Vil ikke dette skape unødig støy om behovet for en ny og oppgradert veg i dagens Nærøy og videre over Høylandet?

– Nei, vi mener det er et reelt behov for ei betydelig oppgradering av begge strekningene, og at det derfor bør vurderes som et helhetlig prosjekt i tråd med hva arbeidsutvalget i regionrådet selv har tatt høyde for, sier Holm og Prytz.