Kvinnedagen er en mulighet til å kjempe en kamp - vi har ikke gjort nok

8. mars, here we come

Illustrasjonsfoto  Foto: Trine Aaen

NAMDALSAVISA

2019, 106 år siden det ble innført allmenn stemmerett for kvinner og menn i Norge. Vi var tidlig ute, og vi har kommet utrolig langt siden den gang. Likevel gjør vi oss klare for å markere kvinnedagen den 8.Mars – til tross for at mange mener vi ikke lenger har behov for det. Vi har faktisk likestilling, ikke sant?

Nei, men de forskjellene vi fortsatt opplever i Norge er så små at de på ingen måte er noe man legger stort merke til i hverdagen. Men ved å si at dette er grunn nok til å droppe kvinnedagen, viser man kun hvor egoistisk, lite interessert og informert om verden utenfor landegrensene våre vi er.

2019, ett år siden kvinner i Saudi-Arabia fikk mulighet til å lovlig kjøre bil i landet. 2019, uker siden samleie med barnebruder i India ble ulovlig. 2019, måneder siden selvbestemt abort ble lovlig i Irland. Alt dette skjer nettopp fordi det finnes mennesker som ikke lar seg selv tenke «nå har vi gjort nok, nå er vi fornøyde». Det skjer fordi kamper blir kjempet og demonstrasjoner blir holdt. Det skjer fordi vi ikke gir oss.

2019, fortsatt praktiseres det kjønnslemlestelse i Somalia. 2019, barnebruder rundt om i hele verden giftes bort hver dag. 2019, det ble avgjort i retten at en 12 år gammel argentinsk jente skulle fullføre svangerskapet etter å ha blitt voldtatt av sin 60 år gamle nabo. 2019, likestilling?

Kvinnedagen er en mulighet til å kjempe en kamp. Det er en gylden sjanse til å være synlig, vise verden rundt hva vi står for. For problemet ligger i det at vi glemmer hva som skjer, når vi ikke opplever det selv. Vi må løfte hodet opp og se forbi den privilegerte hverdagen vår. Vi må gjøre noe. «Det skjer ikke med oss» er ikke synonymt med «Det skjer ikke».

Så ikke si at kvinnedagen er en unyttig feiring. Det er en dag hvor vi virkelig viser hva vi står for og hvilke verdier vi har. Det er en dag hvor vi kan påvirke og informere hverandre. Det er en dag hvor resten av verden ser oss, for sammen er vi synlige. Det er en sjanse, og det er en sjanse vi skal gripe. For jo, vi har fortsatt og vi vil alltid ha behov for å markere kvinnedagen.

2019, det skjer ikke med oss, men det skjer. Vi har ikke gjort nok, vi er ikke fornøyde. Ikke enda.