Frakobla mennesker

  Foto: .

NAMDALSAVISA

En av de beste bøkene jeg har lest det siste året er faktisk anbefalt av både Hillary Clinton og selveste Sir Elton John. Sistnevnte skriver: «This amazing book will change your life». Og jeg tror faktisk han har rett.

Boka heter Lost Connections. Der forteller forfatter Johann Hari (40) åpent om hvordan han slet med angst og depresjon, og ble medisinert for dette i over 10 år. Han beskriver et helsevesen som stadig gir han nye preparater, men aldri spør hvordan hverdagen hans egentlig er. Og det er her han begynner å nøste i noe som etter hvert blir veldig interessant. For det er ikke bare han som har slitt med sin mentale helse: Over hele verden har det de siste tiårene blitt stadig flere som lider av angst og depresjon. Ifølge WHO har antallet økt med hele 20 prosent bare de siste ti årene. Hvorfor er det sånn?

For å finne svar borrer Hari seg dypt ned i forskninga som er gjort på dette feltet. Og her finner han svært mye interessant. Det ene er en ganske omfattende argumentasjon for at antidepressivene kan døyve smerte, men ikke nødvendigvis fjerner selve årsaken til depresjonen. Deretter framviser han flere konkrete ting som forskning sier at kan føre til depresjon (så får du se om også du kjenner deg igjen i noen av punktene):

1: Frakobling fra natur. Når vi er i naturen blir vi små, og egoet tvinges i kne. Tid i natur er en av de billigste og mest effektive antidepressivene som finnes – stressnivået synker drastisk, og vi blir rett og slett glade.

2: Frakobling fra en håpefull eller sikker framtid. En uoversiktlig verden med flere trusler påvirker også psyken vår. Det samme gjør et arbeidsmarked med stadig flere korte, usikre arbeidsavtaler. Usikkerheten påvirker både psykisk og fysisk helse.

3: Frakobling fra meningsfullt arbeid. En undersøkelse viste at bare 13 % av arbeiderne i 142 land engasjerte seg helhjertet i jobben sin. Dersom du ikke opplever at jobben din er verdifull for andre mennesker, føles den meningsløs. Og da blir du trist. Vi mennesker trenger å føle at vi bidrar med noe flokken har nytte av, og setter pris på.

4: Frakobling fra andre mennesker. Ensomhet kan gi samme nivå av stresshormoner i kroppen som om du blir slått ned på gata (dette gir mening – da menneskene bodde på savannen i Afrika var det å bli ustøtt fra flokken ensbetydende med at du var i livsfare). Et slikt stressnivå kan over tid føre til kreft, hjertesykdom og pusteproblemer. Vi har et sterkt iboende behov for å være FYSISK sammen med andre mennesker. I bunn og grunn er vi fortsatt dyr.

5: Frakobling fra meningsfulle verdisett. Dette handler om hvilket verdisett du lever etter: Fokuserer du på å gjøre ting du ikke liker, med mål om å få noe du liker i bytte (slik som penger eller status), drives du av ytre mål. Men desto større fokus du har på penger og det å eie ting, desto mer ulykkelig vil du rent statistisk sett være. Shopping kan riktignok gjøre deg glad i noen minutter, men det går raskt over. Følger du derimot et verdisett som handler om indre mål, gjør du ting som bare rett og slett gjør deg glad. Som for eksempel å leke med ungen din, eller kose deg med en hobby. Da blir du statistisk sett lykkeligere også på lang sikt.

6: Frakobling fra barndomstraume. Noen blir ulykkelige på grunn av traumer fra barndommen eller voksenlivet som de ikke har konfrontert. I én forskningsgruppe var det for eksempel mennesker som var sykelig overvektige. Blant disse var det overraskende mange som hadde opplevd traumatiske opplevelser tidligere i livet. Gjennom dybdeintervjuer oppdaget forskerne at overvekta hadde en konkret funksjon: Den var en fysisk beskyttelse mot omverden. For eksempel var det to fangevoktere i gruppa som underbevisst spiste seg store fordi den fysiske størrelsen gjorde at fangene ikke turte å trakassere dem like mye. Barndomstraumene påvirket dem ubevisst.

7: Frakobling fra status og respekt. Aper opplever det som stressende å se andre aper som har det bedre enn seg selv. Det samme mønsteret ser vi hos mennesker. Med sosiale medier ser vi hele tiden hvor (angivelig) bra de rikeste og mest vellykkede menneskene på planeten har det til enhver tid. Dette gjør oss mindre fornøyd med hvordan vi selv har det, og gjør oss usikre på vår egen plass i hierarkiet.

For min egen del sliter jeg heldigvis lite med angst og depresjon. Men jeg har jo også perioder hvor jeg føler meg tynnslitt eller nedfor. Da jeg leste boka så jeg at disse periodene overlappet svært presist med de tingene han beskriver i boka. For klart du blir lei deg dersom du jobber veldig hardt uten å få anerkjennelse for strevet? Eller nesten ikke treffer andre mennesker utenom jobbsammenheng på møter? Eller ikke får vært ute i naturen? Den andre halvdelen av boka handler for øvrig om hva vi kan gjøre for å snu på disse tingene. Men det får jeg ikke plass til i denne omgang. Kanskje blir det en oppfølgingskronikk?

For min del har jeg i hvert fall kuttet ned på kveldsjobbing, og prioriterer nå mer tid til familie og venner. Jeg vurderer til og med å bli med i et kor, selv om jeg vanligvis prioriterer hobbyer med en eller annen direkte samfunnsnytte. Men jeg tror kor kan være trivelig. Og det er mer enn godt nok.