Når BMI og utstyr dreper gleden min

Ukeslutt:

Sturla Nordbøe, journalist i NA. 

NAMDALSAVISA

Som halvpensjonist får du noen dager fulgt godt med på vinteridrettene fra tv-stolen. Men enten er det blitt for mye idrett på tv, eller så har interessen dalt med årene. Kanskje litt av begge deler er årsaken. Det er i alle fall ikke noe problem lenger å forlate godstolen og finne på noe annet å gjøre.

En annen sak er at vinter- og sommeridrettene nå går over i hverandre. Therese Johaug rekker knapt å gå i mål for siste gang om vinteren før Rosenborgs første tv-kamp starter. Det blir som kommentaren fra en kjenning som flytta sørover for mange år siden. Etter å ha vært på sin årlige ferietur til den lille heimplassen sin her ute, kom det et hjertesukk fra mannen: – Hoff, no e det så gali heim at dæm går rætt frå barnetrøgd te arbesledighetstrøgd!

Nå har heldigvis tidene endret seg der også. Arbeid er det flust av. Men tilbake til idretten, den har også endret seg. Og i feil retning, synes jeg. Jeg føler gleden over idrettsprestasjonene daler noen hakk for hver gang det avsløres doping, uansett hvilken nasjon som blir tatt. Noe av samme følelsen kommer når jeg leser om overdreven bruk av astmamedisin eller forstøverapparater.

Hoppsporten har stått meg spesielt nær siden jeg fikk med noen KM-deltakelser i Namdalen for snart 50 år siden. Men de siste årene har det skurret også der. Først ble kroppsvekt og kroppsfasong hos utøverne viktigere enn mye annet. Så ble fokuset rettet mot fasongen og stoffet i hoppdressene. Jeg synes det er dritflaut når flere norske hoppere i vinter er blitt diskvalifiserte for regelbrudd med hoppdressene. Er det virkelig viktigere å balansere på kanten av de lovlige reglene enn å ha styrke, spenst og teknikk?

Nei, det er ikke så moro å se på lenger. Jeg savner tv-bildene av Bjørn Wirkola på toppen av Holmenkollen under VM i 1966. Smilende og vinkende til folk og kamera, med topplua trukket godt nedover ørene. Wirkola hadde flott kroppsfasong, normal høyde og tett kroppsbygning. Akkurat like flott var konkurrenten Lars Grini med sin lange og slanke kropp. Og begge satte enkelt verdensrekord i skiflyging med samla ski og glimrende stil!

Da kunne jeg tenkt meg å bo nærmere barnebarna. Noen er i den alderen at gleden over ski, snø og kulde dominerer. Tankene på utstyr og kropp er heldigvis fjerne ennå.