Flagger for resultatet

For egen regning
NAMDALSAVISA

Søndag kan vi heise flaggene og si oss fornøyd med resultatet. Bompengeinnkrevinga knyttet til Namdalsprosjektet blir avsluttet – 16 år og tre måneder etter at de første kronene ble betalt i en av de fire automatene ved innfartsvegene til Namsos.


Bompengeprosjektet i kroner og øre

Når verdens minste bomring stenges i helga, vil bilistene ha betalt inn til sammen 371,5 millioner kroner til prosjektet.

 

Ola ble tilhenger

Han var for bompenger da Namdalsprosjektet ble etablert. Ola Larsen står fortsatt ved at det var riktig at ble et spleiselag.

Ola ble motstander

Søndag 31. mars heiser Ola Myrvold flagget på balkongen i Kleppen når bomringen går over i historien.

  

INNSPILL

Namsos er bomfri

MENINGER


Når det søndag settes punktum for betaling av bilistenes andel av den totale kostnaden på 531 millioner kroner, er det grunn til slå fast at vegarbeidene som fant sted fra august 2001 til oktober 2009, ble et løft for byen og dens omland.

Omstridt prosjekt

Samtidig må det erkjennes at finansieringa av prosjektet var omstridt – meget omstridt. Det var stort engasjement, harde diskusjoner og steile fronter før kommunestyret i Namsos med 20 mot 17 stemmer gikk inn for at Namdalsprosjektet skulle gjennomføres med en bompengeandel på 46 prosent.

Engasjementet i befolkninga var stor i tida før og etter kommunestyrets vedtak. Over 7.000 skrev under på et opprop mot prosjektet. Resultatet av kommunevalget i både 1999, 2003 og 2007 var sterkt preget av velgernes syn på bompengespørsmålet.

I dag vet vi at protestene stilnet etter hvert. Bilister utenfor bomringen betalte sine bomregninger – neppe med glede, men heller ikke til store protester.

Fornøyd med resultatet

Da jobben var gjort, fikk vi et resultat som alle er fornøyde med. Vi fikk først og fremst gode trafikale løsninger med bedre og sikrere framkommelighet for både bilister og myke trafikanter.

– Namdalsprosjektet og innkjøringa til Namsos har blitt mye bedre enn vi våget å håpe på, lød dommen fra tre spillumsinger som ble intervjuet i NA i forbindelse med markeringa av at prosjektet var fullført i 2009.

Det ble også slutt på tett gjennomgangstrafikk opp Vika hvor beboerne inviterte til gatefest da bilistene kunne kjøre Vikatunnelen i 2004. I morgenrushet ble det ikke lenger nødvendig å stå i kø i Hestmarka og i Kleppakrysset.

Næringsetableringer

Samtidig førte de nye vegene til bedre arealutnyttelse. Særlig på begge sider av Namsosbrua åpnet den nye vegtraseen for betydelige næringsetableringer. Det førte igjen til økt byggeaktivitet med store ringvirkninger for det lokale næringslivet.

Faren for at bomringen skulle bli en mur som ville få betydning for Namsos som handelsby, viste seg å være ubegrunnet.

Handelsbyen Namsos lever i beste velgående og kan vise til mange små og store etableringer etter at bomringen ble etablert.

Dramatiske hendelser

Dessverre skjedde det også dramatiske hendelser knyttet til Namdalsprosjektet. Sprengningsulykka ved Vikatunnelen og raset i Kattmarka vil bestandig være et sår for dem som ble rammet.

– Namdalsprosjektet har vært krevende. Mange mennesker har blitt hardt prøvet. Sprengningsulykka og raset har gått hardt inn på oss alle. Det er et skår i gleden vi normalt skulle ha følt. Jeg ønsker å gi uttrykk for sympati med dem som har blitt berørt, sa regionvegsjef Berit Brendskag Lied i forbindelse med ferdigstillinga av Namdalsprosjektet i 2009.

1.638 artikler i NA

I NA har vi fulgt Namdalsprosjektet tett siden daværende samferdselsminister Odd Einar Dørum en aprildag i 1998 lanserte ideen om bompengefinansiering for å få løst Namsos sine utfordringer når det gjaldt vegnettet.

Fra 1998 til det siste delprosjektet, vegen fra Mettedalen til Namsosbrua, ble åpnet i oktober 2009 hadde vi publisert 1.638 avisartikler – noe som tilsvarer et gjennomsnitt på tre artikler hver uke i 11 år!

Når det søndag settes punktum, og lysene i bomstasjonene kobles fra, er det grunn til å si:

– SÅ FORT TIDA GÅR!