Schizofreni, hva er egentlig det?

Saras tips
  • Hvis du har noen i dine omgivelser som har samme symptomer som Knut er det viktig at han eller hun får hjelp.
  • Ofte oppstår schizofreni ikke over natta. Det er da viktig at man kommer tidlig på banen, slik at man kan bruke en del tid på å motivere personen til å ta imot hjelp.
  • Hvis man ikke kommer i mål med frivillig behandling (fordi en person ikke ønsker dette eller er så syk at man ikke kan ta stilling til dette), er det viktig at dem som står vedkommende nærmest, snakker med fastlegen om hvilke muligheter man har for at en person likevel får hjelp.
NAMDALSAVISA

Knut sitter på senga si, i hodet hans er det mange tanker og han føler at adrenalin strømmer i kroppen. Han svetter og er redd. Han vet ikke hva han skal gjøre for å kvitte seg med menneskene som er ute etter han. Ingen forstår hvilken fare han er i. Han føler seg ensom og vet ikke hvem han kan stole på. De siste ukene har han forsøkt å holde seg mye våken for å unngå at mennesker skal ta han. Knut ser ofte ut av vinduene for å se om det er fremmede biler i gata. Han har de siste månedene brukt en del amfetamin for å holde seg våken og på vakt.

Kari, mora til Knut, sitter i stuen. Hun har blitt mer og mer bekymret for sønnen sin det siste halvåret. Fra å være en energisk og sosial 17 år gammel gutt, har han blitt mer stille og tilbaketrukket. Han sitter mye på soverommet sitt i mørket. Han blir sint når hun vil snakke med ham om hva det er som skjer. Hun føler regelmessig at Knut bare sitter med stirrende blikk og ser rett fram, uten at han er med i sosiale samtaler. Han har droppet ut av skolen, og hun har prøvd å motivere ham til å komme seg ut av senga om morgenen, men han ligger til langt utpå dagen. Knut er mye våken om nettene. Hun hører ofte at han er på rommet sitt og snakker høyt. Hun tror han snakker med noen via datamaskinen sin, men hun er usikker. Hun er veldig usikker på hva hun skal gjøre. Faren til Knut forlot dem da Knut var tre år.

Mor synes det er vanskelig å snakke med venninner og søsken om dette, da hun skammer seg over at hun som mor ikke forstår sin egen sønn, og Knut ønsker ikke at de skal til fastlegen sammen. Hun føler seg ensom og er redd.

Knut er i den alderen det ofte er vanlig at de første symptomene for schizofreni oppstår for gutter. For jentene er den gjennomsnittlige alderen noe høyere, gjerne 25–30 år. Schizofreni påvirker både tanker, følelser og måten du opplever verden på. De første symptomene er ofte diffuse, pågår over flere måneder og starter med tilbaketrekking og at man endrer døgnrytme. I tillegg blir det vanskeligere å skille mellom virkeligheten, vrangforestillinger og hallusinasjoner.

Vrangforestillinger er feilaktige forestillinger om andres motiver og handlinger. Det vanligste er vrangforestillinger om å bli forfulgt, plaget, forgiftet, spionert på eller motarbeidet.

Hallusinasjoner er sanseopplevelser som ikke samsvarer med eksterne sanseinntrykk, og som derfor ikke deles av andre. Det vil si at man hører eller ser ting som andre ikke ser, hører eller føler. Hørselshallusinasjoner og synshallusinasjoner er vanligst.

Knut har en episode med feilaktige forestillinger og hallusinasjoner. I tillegg kan ha få perioder med følelsesmessig flathet, likegyldighet, gledesløshet, mangle ansiktsmimikk og streve med konsentrasjonen. Sykdommen kan også gjøre det vanskelig å tenke på en organisert måte og huske ting. Man kan ha vansker med å konsentrere seg når man leser eller skriver.

Noen velger å «selvmedisinere» seg med rusmidler, fordi blant annet cannabis og alkohol kan virke beroligende. Noen ganger brukes rusmidler, for eksempel amfetamin for å være på vakt.

Tilstanden kan være skremmende for den som har det og for personens omgivelser. Årsaken til schizofreni er en kombinasjon av arvelig sårbarhet og ytre påkjenninger.

Mor Kari har blitt såpass bekymret for Knut at hun bestilte time til sin fastlege for å diskutere Knut sin situasjon og hva dette gjør med henne. Fastlegen laget sammen med Kari en god plan hvor han og Kari jobbet over tid med å få Knut med på en poliklinisk avtale på sykehuset. Knut har gjort flere tester og etterpå ble han behandlet for sin schizofreni med medikamenter, psykoterapi og familieterapi. Etter et halvt år med intensiv behandling er Knut nå tilbake på skolen. Han følger en tilpasset plan for utdanninga. I perioder der han har problemer med konsentrasjonen eller med stress, kan han bruke mer tid enn de andre. Han har sluttet med rusmidler fordi han nå har et velfungerende hjelpeapparat rundt seg, slik at han ikke trenger å medisinere seg selv. Han har en ansvarsgruppe som hjelper ham med å planlegge framtida og hverdagene på en fin måte. Han og behandler evaluerer fortløpende hans behandling med medikamenter og tiltak. Han har fått mye informasjon om sykdommen, så han vet at han er sårbar for å få en ny psykotisk episode. Han vet også at han i perioder kan få symptomer av tomhet og hvor han kun sitter i sofaen, samt konsentrasjonsvansker uten psykotiske symptomer. Knuts mor er også blitt aktivt involvert i behandlinga slik at hun kan støtte sønnen når han trenger det, men også hjelpe ham til å bli en voksen mann som kan ta være på seg selv.