Økonomispalten

Impulskjøp

Illustrasjon 

NAMDALSAVISA

Min dyktige elektriker Tore hadde en god refleksjon da jeg forleden ringte og ga han et nytt oppdrag. «Du Jon Håvard ber om tre ting - du ønsker å få oppdraget gjort fort, billig og ordentlig. Men du kan ikke få dette samtidig, du kan bare få to av disse, så du må velge», sa Tore.

Du kan gjerne få det gjort fort og billig, men da blir det ikke ordentlig. Du kan få det gjort ordentlig og billig, men da går det ikke fort. Eller du kan få det gjort ordentlig og fort, men da blir det ikke billig.

Dette er en svært god refleksjon over mange valg du står overfor i din privatøkonomi. Er du dårlig til å planlegge og plutselig må få ting gjort, eller du er spontan og kjøper uten å tenke deg om, så blir det sjelden billig og ordentlig. Impulskjøp kaller vi det. Ved å planlegge bedre og bruke litt mer tid vil du som regel gjøre bedre økonomiske valg.

Har du ingen plan i privatøkonomien din så renner pengene raskere ut av lomma, slik er det bare. Som banksjef ser jeg det ganske ofte: Når vi hjelper kunder til å få oversikt over sin egen privatøkonomi, blir de svært overrasket over sitt eget sparepotensial og hvor mange unødvendige kjøp de har gjort. Gjennom å planlegge pengebruken kan man enkelt skrelle bort unødvendige utgifter. For det handler til syvende og sist om å prioritere pengebruken.

Vi bruker alle pengene våre forskjellig, men det finnes en veiledning på hvor mye man kan bruke på hva. SIFOs Referansebudsjett viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. Der er det beregnet at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til reparasjoner eller til å kjøpe nytt kjøleskap, komfyr e.l. uten at dette går ut over forbruket ellers. Det forutsettes at hushold av en viss størrelse utnytter en del av de mulighetene som faktisk finnes til å redusere utgiftene ved at f.eks. klær og fritidsutstyr arves mellom søsken, at mat og hygieneartikler kjøpes inn i større forpakninger, tilbud utnyttes, og at egeninnsatsen øker når det gjelder å anskaffe råvarer eller å tilberede mat.

Det er fullt mulig å leve på SIFOs Referansebudsjett. Det handler om å prioritere, å kutte der det kan kuttes. Du kan enkelt sjekke om du kan leve etter SIFOs budsjett, eller om ditt eget forbruk kanskje ikke er så langt unna. Ved å ha et budsjett får du kontroll og du finner sparepotensialet ditt. Setter du et mål for sparingen vil det også være mer motiverende å følge budsjettet. For å få en robust økonomi anbefaler jeg å prioritere nedbetaling av gjeld til et komfortabelt nivå og spare opp til en buffer. Deretter kan du spare for å realisere en drøm eller flere.

Du har sikkert sett på Luksusfellen. Deltakerne der har en totalt skakkjørt privatøkonomi, men ved å leve etter et stramt budsjett basert på SiFOs referansebudsjett klarer de fleste å komme seg på føttene igjen. Føler du at økonomien din er stram, så lag deg et budsjett og sørg for at du skaffer deg en oversikt som dokumenterer hva pengene brukes til. Det er egentlig ikke så vanskelig. Du har jo alle bevegelsene på kontoen din de siste månedene liggende i nettbanken eller mobilbanken.

Fort, billig og ordentlig er som jeg sa innledningsvis vanskelig å få til å skje samtidig. Ved å ha et budsjett og et regnskap skaffer du deg en plan som gjør at du ikke trenger å bruke pengene like fort. Og da blir det ofte både billigere og mer ordentlig det du bruker pengene dine på. Da bygger du i tillegg raskt opp noen buffere, som gjør at du slipper å snu opp ned på økonomien din i tilfelle noe uforutsett skulle skje.

Jeg er ikke flink med hensyn på impulskjøp. Altfor ofte kommer jeg hjem med varer som opplevdes veldig spennende ute i butikken, men som ikke var like morsomme å eie da jeg kom hjem. Det finnes mange slike kjøp liggende i skap og hyller hjemme. Men jeg har fått et godt råd fra min egen far som jeg prøver å bruke i situasjoner der impulskontrollen er dårlig og lysten til å kjøpe noe nytt og dyrt bryter gjennom: Hvis du får lyst på noe i butikken, så drar du hjem og kjenner om du har like lyst på tingen to dager senere. Overraskende mange ganger har kjøpelysten forsvunnet, eller du har undersøkt alternative varer som viste seg å være både bedre og billigere. Og da er vi tilbake til Tore Elektriker: Som regel er det bra å ta seg tid, da får du både tjenester og varer billigere og mer ordentlig.

God helg!