Jernbane, miljø og industri

NAMDALSAVISA

I debatten omring formell nedleggelse av Namsosbanen eller ikke, stiller blant annet Namsosbanens venner spørsmål om Skogmo Industripark (SI) har en framtidsrettet og klimapositiv innretning. I ordskiftet sås det tvil om SI overhode tenker på klima og miljø i sin iver etter å utvikle en av Trøndelags største bedriftsklynger.

At spørsmålet stilles forundrer ikke. Det er en velprøvd strategi å flytte oppmerksomheten fra hovedtemaet i debatten, til problemstillinger som kan bidra til å svekke motpartens argumenter. I dette tilfellet industriparkens argumenter med tanke på å få lagt ned en nedslitt og ubenyttet banestrekning.  

Vårt hovedanliggende i debatten har vært å svare tydelig på Bane Nors spørsmål omkring eventuelle framtidige behov for transport på skinner.

I vårt svar til vertskommunen Overhalla kommune og Bane Nor understreker vi at dagens bane, som går tvers gjennom Industriparken, er til hinder for utvikling av våre bedrifter og industriparken. Vi argumenter også for at det vil være uheldig å benytte seg av dyrket mark og mulige landbruksarealer, framfor å benytte arealer som i dag er okkupert at fortidens jernbane. I forhold til klima og miljø mener vi det er riktig å verne om matproduksjon, og vi mener det er framtidsrettet og miljøpositivt å benytte arealer som i dag ligger brakk.

Svært mange av våre bedrifter gjør og har gjort mye for å ligge i forkant når det gjelder klimatiltak. De har fokus på nye og forbedrete produksjonsmetoder og jakter kontinuerlig på muligheter for å spare energi. Passivhusprosjektet er ett av flere eksempler innenfor konstruksjon av miljøtilpassede bygg. Andre selskap i fellesskapet ligger langt framme når det gjelder resirkulering og avfallshåndtering. Alt i alt mener vi å kunne dokumentere at industrimiljøet på Skogmo har omsorg for jorda, klima og miljø. SI ønsker å ta samfunnsansvar, og arbeider også for bolyst, rekruttering og folks velvære i gode lokalsamfunn.

Samtidig produserer mange av våre bedrifter produkter som er etterspurt av kunder i inn- og utland. Produkter som i dag i hovedsak transporteres på vei. At det har blitt slik at veitransport må benyttes, kan ikke Skogmo-bedriftene lastes for. Skulle bedriftene ha ventet på at storsamfunnet hadde bygd ut nye og moderne transportløsninger på jernbane – ville de samme bedriftene ha råtnet på rot. Momentet for å utrede en oppgradering og en milliardinvestering på et sidespor for Nordlandsbanen er et stadium vi for lengst har forlatt. SI har vanskelig for å tro at en eventuell utredning og midlertid vern av dagens Namsosbane skal føre til annet enn sløsing med tid og falske forhåpninger.

Vi har i stedet tro på at det er riktig å fokusere på gode veger, miljøvennlige trailere og utnyttelse av den infrastruktur som allerede ligger i Midt-Norge. SI og våre bedrifter har gjennom mange tiår bevist at de gjerne tar nye løsninger og metoder i bruk – men det må bygge på realisme, funksjonelle og fullgode løsninger som gjør det mulig å fortsatt utvikle produkter og bedrifter. En utredning av Namsosbanen er i så måte et feilspor.

Skogmo Industripark har opplevd en markant utvikling de senere år. Fra oppstarten i 2006 har det vært mer enn en dobling av antall ansatte. Omsetningen har økt betydelig, og Skogmo-miljøet fortsetter å ekspandere.  Det er flere årsaker til dette. En av de aller viktigste er at bedriftene har brukt tid og energi på utviklingsprosjekter. Dagens løsninger er bra, men det kreves samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljø for å utvikle produksjonen videre for å levere morgendagens løsninger.

I fjor startet SI opp med prosjektet SI 2.0 som handler om å tilrettelegge kunnskap omkring områder som digitalisering, sirkulærøkonomi, infrastruktur og logistikk. Innen alle disse områdene skjer det utvikling og som vil påvirke industrien de kommende årene. For å være rigga for framtida ønsker vi å utvikle industriområdet. Det er i den forbindelse vi trenger ekstra areal, arealer som i dag er båndlagt av en nedslitt og ubenyttet jernbane.

Innen sirkulærøkonomi ønsker vi å gjøre markante forskjeller som skal gi store reduksjoner innen avfallshåndteringen. Bare i rent trevirke leverte SI-bedriftene i 2017 nærmere 400 tonn som avfall. Samme mengder innen jern og metall. Dette kan i stedet for å gå som avfall benyttes som innsatsfaktor i annen produksjon på Skogmo. Vi er godt i gang med samarbeidet til kunnskapsmiljøene i SINTEF og NTNU, og arbeider tett sammen for å ta nye klimariktige skritt.

I våre øyne bommer derfor Namsosbanen venner, både når det gjelder tvilen de sår når det gjelder Skogmos manglende klimafokus – og ikke minst i sitt forsøk på å få oss til å tro at det er realistisk å tro at en moderne sidesporbane vil se dagens lys bare man tar seg tiden til å utrede Namsosbanens framtid.

Vi anbefaler i stedet de folkevalgte i berørte kommuner å legge vekt på bedriftenes behov, innbyggernes reisevaner og om det i hele tatt er slik at nasjonen Norge i overskuelig framtid vil ta seg råd til å oppgradere et sidespor som i praksis ikke har vært ønsket i mange tiår.