Hekta i begge ender av snøret

Det er ikke bare fisken der nede i vannet som blir hekta. Skapningen oppe på isen blir også helt hekta når han først har fått en storørret på kroken.

HELT HEKTA: Både fisk og fisker blir helt hekta gjennom slike opplevelser. Her har en glad Nils Kristian Vestgøte lurt en flott Blåfjellsørret på markkroken. 

NAMDALSAVISA

NAMSOS: Isfiske eller pilking er et slags fellesord, og kan innbefatte ulike fiskemetoder. Fiske på isen kan nok virke kjedelig og ensformig for de uinnvidde. Men det er fordi du ikke vet bedre.

Du har sikkert sett ham ute på isen, som en fastfrosset skulptur sitter fiskeren urørlig i en innadvendt stilling med senket hode mot hullet. Han rører ikke en tå, men hjertepumpa dundrer i brystkassa. Han bobler nesten over av spenning. I dyp konsentrasjon kjenner han etter det minste signal om liv i andre enden av snøret. Og når rykket fra storfisken endelig skjærer i fingrene, finnes det neppe et større øyeblikk for et friluftsmenneske.

Sosialt

Det kan jo virke som å pilke på isen er en sær og ensom hobby. Som en dyp meditasjon med naturen. Men isfiske kan i høyeste grad også være en sosial aktivitet. Særlig når sola tar til å varme i skrotten, kan det kombineres med familieliv, bålkos og andre aktiviteter i nærheten av pilkehullene.

Fisker du nær land kan også en ihuga isfisker være med å lage hoppbakke, skli på søppelsekker, fikse et kaffebål og ordne sitteplasser i snøen. Og når den første ørreten ligger og spreller på isen, imponerer du med sprøstekt fjellfisk surret i godt smør, melblanding og rømme. Det blir en dag familien sent vil glemme.

HVORDAN FISKE: Det finnes ingen absolutte regler for hvor og hvordan man skal fiske på isen, men her er noen anbefalte mål. Tegning: Knut Høihjelle 

 

Langt av lei

Dette var den sosiale familieversjonen, gjerne i nærheten av bilveg. Men det finnes også mer fjerntliggende alternativer med mer Monsen-preg. Da er man utrustet for mange dager med pulk, masse pikkpakk og fysiske økter til vannet bak vannet. Men vel framme venter belønninga med knallrød kilosfisk og late dager på reinskinnet.

Å drive isfiske er en rimelig hobby som ikke trenger all verdens utstyr. Du kommer langt med et spiralbor, nylonsnøre, krok og mark. Som for alle andre aktiviteter kan du også her investere for titusener, men det viktigste er å ha et skarpt bor, vite hvor du skal fiske, og sørge for å holde varmen.

Hvor i vannet?

Du må også sjekke grundig at isen ikke er usikker. De siste års milde og ustabile vintre gjør dette bare mer og mer viktig. En ekstra forsikring er å gå med ispigger klare til bruk i armene.

Det kan være vanskelig å vite hvor i vannet man skal fiske. Om vinteren går fisken på sparebluss og beveger seg minst mulig for å finne føde. Derfor kan fisken stå der maten kommer drivende, som i smale sund, ved bekkeinnløp og i dyprenner.

Men som regel trenger man ikke fiske dypt. Mang en storørret er tatt med bare 30–40 centimeter vann under isen.

Været

Lufttrykk og temperaturforandringer kan ha mye å si for din fiskelykke. Mildere vær etter en lang kuldeperiode er ofte gunstig. Likeledes er sol og høytrykk bedre enn nedbør og lavtrykk.

Den vanligste er blinkfiske med en kort pilkestikke og 0,30 til 0,40 millimeter nylonsene. Lokkemiddelet er en oval skje med 15–20 centimeter fortom og krok med maggot eller mark.

Like over bunnen

Man sender skjeen ned til bunnen, og sveiver litt opp slik at agnet blir hengende omtrent 10–15 centimeter over bunnen. Gjør et jevnt rykk med armen, og senk den med en gang. Gjenta denne bevegelsen med fire-fem sekunders mellomrom, avbrutt av noen korte små rykk innimellom.

Prøv å få agnet ned i samme nivå hele tida. En vrien fisk som snuser på agnet blir ofte stående rolig, selv om agnet går opp og ned. Men man må ikke fiske like statisk hele tida. La gjerne skjeen lage litt røre på mudderbunnen som en gytende fisk, eller dra plutselig inn flere meter. Begge deler kan utløse angrep og fast fisk.

GRUNT: Å fiske på grunt vann slik at man kan se fisken er ekstra spennende, og kan ofte gi godt resultat. Tegning: Knut Høihjelle 

 

Ståsnøre

Det er stor forskjell på å fiske i gode og dårlige bettperioder. Er fisken ivrig etter å komme i panna, er det ikke alltid nøye hvordan du fisker. Er fisken vanskelig er det lurt med en tynn fortom og en ekstra skarp liten krok.

Mange foretrekker å fiske med flere ståsnører, der du bruker det samme fiskeutstyret, men lar det bare stå i ro. Da kan du få tid til andre gjøremål, og ta noen runder innimellom for å sjekke snørene. Lar du snøret gå rundt en myk kvist, kan du på avstand se at fisken biter når kvisten rører seg.

Mormysjka

Mormyshkafiske er en russisk metode, der lokkemiddelet er dråpeformet bly med en fast krok i enden. Mormysjkaen slippes til samme posisjon over bunnen som en skje, men skal ikke rykkes i lange drag. Den skal lirkes forsiktig ved å vri håndleddet hele tida, mens armen heves.

Dette er et finstilt lurefiske der stikka har en føletupp som bøyer seg ved den minste berøring av agnet. Bor nye hull hvis det ikke skjer noe på fem-ti minutter.

Mark eller maggot?

Mark er fremdeles det gode gamle agnet. Det har fått mang en storørret til å bite på kroken. Men vanninnholdet gjør at de fryser lett på en fjelltur. Ta marken med deg i soveposen og la den bli din sengekamerat for natta. Maggot er levende spyfluelarver og veldig effektivt til både røye og ørret. De små larvene hektes forsiktig på kroken. Tre-fire stykker er som regel nok.

Er røya i bettet er det ikke nødvendig å skjule krokspissen. Hvis ikke trer du den siste maggoten over spissen for å skjule metallet. Skitt fiske.