Meninger

Med blikket rettet framover

1+1=3 når Nærøysund Høyre bygger nytt

INSPIRERENDE: Det er inspirerende å utvikle politikk for en kommune med så stort potensial for bærekraftig vekst i verdiskaping og sysselsetting, skriver ordførerkandidat Marit Dille (H). 

NAMDALSAVISA

Til høsten velger innbyggerne i Nærøy og Vikna det laget som skal bygge en helt ny kommune, Nærøysund kommune. Den første valglista til Nærøysund Høyre markerer et tydelig taktskifte i sammenslåingsdebatten: Vi vil bygge nytt!

Mange har allerede fått med seg at nominasjonsprosessen i Nærøysund Høyre har resultert i ei valgliste med en rekke navn som ikke tidligere har hatt politiske verv og posisjoner. Jeg er en av dem.

Jeg er både ærbødig og ydmyk over å bli valgt som Nærøysund Høyres ordfører- kandidat. Og jeg blir også stolt og motivert av det laget jeg skal jobbe sammen med. Det er en solid samling av personer som gjennom mange år har vist at de kan skape positive resultater – både i næringslivet, i det frivillige, i politikken og offentlig virksomhet.

Det er ambisjoner og et bankende hjerte for hele Nærøysund kommune vi trenger, når den nye kommunen skal bygges. Nærøysund Høyre har derfor bygget et nytt og sterkt lag, som i liten grad har vært del av den politiske rivalisering mellom Vikna og Nærøy.

Nærøysund Høyre har blikket rettet framover. Når vi bygger ny kommune, er målet: 1+1=3. Minst.

Verken viknaværinger eller nærøyværinger står i fare for å miste noe i sammenslåingen. Snarere tvert imot. Mens vi i dag teller rundt 5.000 mennesker hver for oss, får Nærøysund kommune 9.700 innbyggere – og vi kommer til å vokse videre. Det gjør oss sterkere i fora der viktige rammevilkår for vår kommune bestemmes.

Nærøysund kommune blir storebror i BYN (Bindal og Ytre Namdal), regionen som er en drivkraft i Namdalen og en viktig matregion for Trøndelag–Norges spiskammer.

Matregionens næringsliv har de siste ti årene vakt nasjonal oppsikt med en innovasjonsvilje og gjennomføringskraft langt større enn vårt innbyggertall tilsier.

På samme måte som for over 10.000 år siden, er det også i dag naturressursene som danner livsgrunnlaget i matregionen Ytre Namdal. Nærøysund blir landets største havbrukskommune, og har samtidig oppegående fiskeri- og landbruksnæringer som gjør oss i stand til å skape verdier fra kommunens store arealer både på land og sjø.

Nærøysund kommune har et enormt potensial for videre vekst og verdiskaping basert på høsting, produksjon og foredling av bioressurser. En forutsetning for dette, er at vi forvalter og utnytter naturressursene og arealene våre på forsvarlig og bærekraftig vis.

Nærøysund Høyre ser næringslivet som den beste garantisten for utvikling av distriktene. Næring drives der ressurser finnes. I storkommunen er disse spredt ut over hele kommunegeografien. Næringslivet har behov for arbeidskraft også etter sammenslåingen. Vi trenger derfor livskraftige og attraktive grendesamfunn hvor folk kan jobbe, bo og leve godt i hele Nærøysund kommune.

Nærøysund-politikken har fram til nå stort sett dreid seg om kommunesenteret skal hete Rørvik eller Kolvereid. Nærøysund Høyre mener at den delte løsningen er god. To senter som kan tilby attraktive arbeidsplasser, service og tjenester er dobbelt så bra som ett. Avstanden sentrene imellom er så liten at det ligger godt til rette for god interaksjon og samhandling om både offentlig og privat tjenesteproduksjon, handels- og servicetilbud. Samtidig er avstanden stor nok til at de fleste grender og lokalsamfunn i Nærøysund kommune vil ha overkommelige avstander til viktige tjenester.

Det er inspirerende å utvikle politikk for en kommune med så stort potensial for bærekraftig vekst i verdiskaping og sysselsetting som Nærøysund. Men vekst byr også på utfordringer, med rekruttering til alle jobbene som skapes og blir ledige som en av de største. De kommende årene vil stadig flere ansatte i både bedriftene og kommunen rekrutteres utenfra egen region.

Nærøysund Høyre vil jobbe målrettet sammen med næringslivet for å sikre at flest mulig av disse skal finne seg til rette også når arbeidsdagen er slutt. Ulike mennesker har ulike behov. Vi kommer i vår til å spørre folk i de største tettstedene og i grendene om hva de trenger for å jobbe, bo og LEVE godt 24/7.