Meninger

Ikke lurt å tukle med likevekter i naturen

NAMDALSAVISA

Da jeg var på ei forelesning av professor Ivan Th. Rosenquist i begynnelsen av 1960-årene (nå død), sa han omtrent følgende: «Dersom kulldioksid-innholdet på omtrent 0,3 prosent stiger til det dobbelte, så vil temperaturen på jorda i gjennomsnitt stige med 3 grader.

Nå har det steget til omtrent 0,4 prosent og vi har en gjennomsnittsøkning på omtrent 1 grad. Men han sa en ting til, han sa da ville kulldioksid-innholdet med sju ganger så mye.

Dette sa han lenge før klimadebatten ble en aktuell problemstilling. Han var spesialist på likevekter i naturen og ga oss en forelesning ut fra det.

0,3 prosent høres ikke mye ut – og mange har raljert ut fra det – men for meg er det et faktum som vi ikke kommer forbi. De kulldioksid-mengdene som er i havet nå må ut igjen og det vil ta lang tid før kulldioksid i lufta vil gå ned igjen. Hvilke alger vil tåle en slik økning av kulldioksid i verdenshavene og hvilke vil ikke tåle det? Det har igjen en konsekvens for matproduksjonen der. Og dermed for mattilgangen vår og resten av verden.

Vi skal ikke tukle for mye med likevekter i naturen.

Det viser Laki-utbruddet på Island i 1783, der vulkanene der spydde ut enorme mengder av hydrogensulfid som forbandt seg med fuktigheten i lufta og dannet dråper av svovelsyre, som langt oppe i lufta spredde sollyset slik at kanalene i Nederland og elva Themsen i England frøs til. Det ga opptakt til den lille istida.

For oss er det totale bildet som teller. Er stålet i de elektriske bilene produsert på miljøvennlig måte med miljøvennligenergi? Er gummien og tekstilene i dem produsert av fornybar energi? Er det oljebaserte interiøret produsert av fornybar energi?

Må vi gå over til å malm og metaller (som jern, ferrosilisium, aluminium og metaller til batterier) med hydrogen som basis til drivstoff og reduksjonsmiddel i framtida? Vil garnene og nøttene som våre fiksere nytter være produsert av og på fornybar måte? Må hver bonde sin vindmølle, som kan produsere strøm til batterier eller spalting av vann til hydrogen som kan drive traktorene deres?

Da jeg studerte geologi på 1960-tallet var det opplest og vedtatt at vi var på vei inn i ei ny istid. Det ble stadig kaldere på jorda. Men når flyene styrtet inn i «twin tower» og alle fly ble satt på bakken i USA, så rapporterte flyplassene om en gjennomsnittlig temperaturstigning på tre grader. Stemmer det gir det ganske skremmende perspektiver for framtiden. Ved å ta vekk oljeforbruket i flytrafikken kan vi gjøre oss en bjørnetjeneste.

Temperaturen kan stige for mye på jorda. Sotet fra flytrafikken kan ha beskyttet oss fra en langt større oppvarming. Så skal vi tukle med naturen må det være gjennomtenkt og gjennomdrøftet av fagfolk. Det finnes ingen raske løsninger

I tillegg ga forelesningene beskjed om at varme somre og svært kalde vintre ga tundra-forhold, mens varme fuktige vintre med mye nedbør og kalde fuktige sommere ga istidsforhold. Fagfolk har meldt at en ev konsekvensene at det blir varmere på jorda er at golfstrømmen kan snu sør for Island. Mot dette står det at øyene på Finnmark-kysten for 7000 år siden var dekket av furuskog. det var altså betydelig varmere da. Det viser pollenanalyser og at gamle folk har fortalt at når de stakk torv til brensel og kom ned på grunnfjellet så fant de tykke tyrirøtter der.

Som sagt så har mange gjort narr av problemstillingen.

0,3 prosent og 0,6 prosent er jo forsvinnende lite. Store mengder kulldioksid er jo også bundet som kalkstein og marmor over hele jorda, så kulldioksid i lufta har nok vært større før, men når polisene smelter og havet kan stige en meter fram mot år 2100 så er det ikke tvil i min sjel at klimakrisen er menneskeskapt. Jeg har lest et sted at innstrålingen fra sola ikke har forandret seg på denne tida.

Men hva kan vi gjøre med den. Klima-aktivistene. Da kan kraftverkene rundt om i verden enten kjøpe kull eller olje som drivstoff. Da vil de føre mer kulldioksid til atmosfæren Er det da ikke bedre at de nytter norsk naturgass, det vil gi mindre kulldioksid til atmosfæren. Da må vi tåle at vi utvinner naturgass på sokkelen. Det totale regnskapet vil gi mindre kulldioksid i lufta på jorda- Her må vi ha is i magen en stund. Det er ikke gjort på en dag å forandre dette.

Å gjøre narr av en problemstilling er en velkjent taktikk når noe nytt melder seg. Firmaer som har nyttet fossilt brennstoff vil gjerne fortsette med det og de har sine talsmenn, som tobakk-industrien på 1960–70 tallet. Men når konsekvensen er at verdenshavene fram mot århundreskiftet, så forstår jeg at ungdommen av i dag demonstrerer. Selv om det har som konsekvens at de får notert for dagen.

Det er de unge av i dag som skal arve den planeten vi lever på, og ikke vi eldre som vil være borte når den tid kommer. Så stå på ungdom etter hvert som vi eldre faller fra vil dere overta.