Næringslivsaktører i Ytre Namdal om trasevalget for Lakseveg Nord:

Ulønnsomt å kjøre om Namsos

MENINGER

MÅ PÅ VEGEN: I løpet av ti år vil mateksporten dobles fra 150.000 til 300.000 tonn/år fra Ytre Namdal. Næringslivsaktører i Ytre Namdal er klar på at Lakseveg Nord må fra Vikna til Gartland for å komme på E6. Andre alternativ er ulønnsomt for alle.  Foto: Kallestad, Gorm

NAMDALSAVISA

Mens Lakseveg Nord gir et befolkningsgrunnlag på 23.000 å fordele bompengene på, må en dyrere, fergefri FV769 betales av halvparten så mange.

Et samlet næringsliv i Ytre Namdal har i mer enn ti år jobbet aktivt og vært pådriver for bedre vegforbindelse. Matregionen produserer hvert år mer enn 150.000 tonn mat som utelukkende sendes ut av regionen – hovedsakelig på vegen. I tillegg trenger også all annen yrkes- og privattransport trygge og gode veger.

Førstehåndsverdien av den regionale matproduksjonen har passert fem milliarder kroner. Norge har som mål å være verdens fremste sjømatnasjon, med fortsatt stor vekst i sjømatproduksjonen også på Namdalskysten. Dagens viktigste transportårer er ikke bygget for å håndtere en slik naturlig vekst. Gjennom Regionalt infrastrukturprosjekt Ytre Namdal (RIPYN) er det lokale næringslivets framtidige behov synliggjort i et tiårsperspektiv:

• Mateksporten dobles fra 150.000 til 300.000 tonn/år

• Det samlede godsvolumet for gods øker fra 465.000 til 870.000 tonn/år

• Vogntogtrafikken øker fra 19.000 til 37.000

Utviklingen vil være slik, selv om vi lykkes med å flytte deler av lakseeksporten fra veg til sjø. Laksetransport på sjø vil bringe med seg mer varer og gods i retur enn det vi selv har behov for. Varene skal distribueres innover, nordover og sørover på trygge veger.

Næringslivet ønsker transportkorridorer som knytter bedriftene til kunder og leverandører så effektivt og miljøvennlig som mulig. Det er det i dag fylkesvegstrekningen fra Vikna til Gartland og E6 (definert som Lakseveg Nord) som gjør. Trasealternativer som fergefri FV769 fra Hofles til Namsos, er ikke et godt alternativ – verken for næringsliv eller private.

For næringslivet er det viktig at også privatbilistene kan kjøre trygt og sikkert, uten å oppleve at økende næringstransport er til hinder eller fare. Og privatbilister får Ytre Namdal flere av, når det de neste årene skapes 1.000 nye arbeidsplasser. Gode vegforbindelser blir enda viktigere for framtidige innbyggere, hvor en stadig økende andel vil ha nære familie- og vennerelasjoner utenfor Ytre Namdal.

Uavhengig av geografi vil større fylkesvegprosjekter i Trøndelag fra nå av vil bli finansiert med 75 % bompenger. Vegens totalkostnad, og ikke minst antall kjøretøyer som skal være med på å betale, blir dermed viktig.

• En oppgradering av særlig utfordrende strekninger på Lakseveg Nord er beregnet til rundt 3 milliarder kroner. Bompenger skal i så fall finansiere 2,25 milliarder.

• Bare det å gjøre FV769 fergefri mellom Lund og Hofles, vil sannsynligvis koste mer enn utbedringen av Lakseveg Nord. I tillegg må det omfattende utbedringer til for at dagens veg mellom Lund og Namsos skal tilfredsstille næringstransportens behov. Fortsatt skal bompenger finansiere 75 % av totalkostnadene.

Svært lite av næringstransporten vil ha Namsos som endelig mål. Vogntoget skal videre. Etter å ha betalt bompenger mellom Nærøysund og Namsos, må både yrkes- og privatbilen gjennom neste bomstasjon allerede over Beitstadsundet.

Lakseveg Nord-prosjektet legger opp til å knytte Sør-Helgeland og Namdalen tettere i hop. Det er fornuftig å utbedre den utfordrende vegstrekningen Trolldalen-Årsandøy; det tilfører også et større trafikkgrunnlag til å dele på 75%-regningen som bilistene skal betale.

Mens Ytre Namdal i dag har 10.000 innbyggere, omfatter Sør-Helgeland 13.000. En god andel av godstrafikken over Foldabrua, skal til og fra Sør-Helgeland. Samtidig har Sør-Helgeland Grong stasjon som sitt knutepunkt på jernbanen. For det meste av nytte- og persontrafikken til og fra Sør-Helgeland vil det være unaturlig å kjøre via Namsos.

En billigere Lakseveg Nord (Ytre Namdal–Gartland) vil ha et befolkningsgrunnlag på 23.000 å dele bompengefinansieringen på. Regningen for en fergefri FV769 blir høyere, og må fordeles på halvparten så mange.

Trøndelag fylkeskommune er tydelig på at bygging av nye veger ikke prioriteres, fordi det gir mindre effekt av pengene enn oppgradering av eksisterende vegnett.

• Fergefri FV769 krever ny veg, nye bruer og tunnelløsninger, og vil ifølge gjeldende kriterier ikke bli prioritert.

• Lakseveg Nord (FV770-FV17-FV775) er allerede inne på den trønderske prioriteringslista.

I realiteten er bare én Lakseveg Nord som kan realiseres i overskuelig framtid, og som du har lyst til å være med på å betale.