Finn Lindseth til minne

NAMDALSAVISA

Det er alltid trist når en som har stått en nær går bort. For den som har delt barndoms- og ungdomsår, blir tomrommet ekstra stort. Slik føles det for meg nå når min fetter Finn ikke lever lenger. Vi hadde så mye sammen: Besøksrunder hos mormor og morfar på gården Streinnj, der det var spennende natur, og alltid rikelig tegnepapir, krokket-turneringer på tunet oppi Gård`n i vakre sommerkvelder, bursdags- og juleselskaper hos hverandre, og den gode følelsen av å være i slekt.