I løpet av noen timer snudde sjokk og vantro til kamplyst og engasjement. Det var det som berget helsefagene i Namsos.

Kommentar

MASSEMØNSTRING: Opptoget og massemønstringen av engasjerte namdalinger, under oppsyn fra Klompen, helsehuset og sykehuset i bakgrunnen, strakte seg fra Festplassen til Nord universitet - der folkemengden dannet en ring rundt hele Campus Namsos. Foto: LARS PETTER DANIELSEN  Foto: LARS PETTER DANIELSEN

NAMDALSAVISA

Dette er bildet som berger fagmiljøet og helseutdanningen ved Campus Namsos. En uke tidligere var det nesten utenkelig. Men i løpet av noen timer snudde sjokk og vantro til kamplyst og engasjement. Lenge før styret i Nord Universitet samlet seg til møte på Værnes, for å vedta om rektors forslag skulle sendes ut på høring - var høringen allerede i gang. Og styret fikk høre det. Fra vanlige folk, politikere, studenter, fagpersonell, helseansatte - og til slutt fra statsråden selv - som sendte et oppsiktsvekkende brev like før styremøtet ble satt. Det hadde heller nepppe skjedd uten det voldsomme og spontane engasjementet som forslaget om vingeklippping av Namsos utløste.

Dermed ble folkeaksjonen som fikk 7.000 fra hele Namdalen, et kobbel av ordførere, inkludert Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram, fylkesordfører Tore O. Sandvik og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til å hutre seg sammen på Festplassen - nettopp det - en politisk fest som Vedum kalte det - og en befestelse av makta som fortsatt ligger i et folkelig opprør.

Det engasjementet og oppmerksomheten som er skapt fikk styret i Nord universitet til å føle både press og samfunnsansvar, og komme med et vedtak som går langt i å frede sykepleieutdanningen i Namsos, og legge til rette for at det fortsatt blir et fagmiljø rundt helseutdanningen.

Det massive folkeoppbudet, og oppmerksomheten som D.D.E. med Bjarne Brøndbo i spissen skapte om saken, vil i neste omgang gjøre det politisk umulig å akseptere et vedtak om å fjerne hele det helsefaglige miljøet i Namsos. Fra scenen på Festplassen kappet politikerne om å gå lengst i lovnader om kamp for Campus Namsos.

Spørsmålet nå er om det lar seg gjøre å opprettholde en fullverdig campus - eller om Namsos blir et såkalt studiested, der det ifølge rektors definisjon skal være et fagmiljø og og minst ett forskningsmiljø. Det er likevel langt bedre enn det opprinnelige forslaget, om å radere ut fagmiljøet fullstendig og bare beholde sykepleieutdanning som nettbaserte samlinger - hvis det skulle dukke opp nok søkere.


Slik definerer rektor de tre ulike nivåene på studiestedene

I rapporten som universitetsrektoren har lagt fram, legges det opp til tre ulike nivåer på utdanningen i Nord universitet. Namsos foreslår hun skal være et utdanningssted - mens styret nå har pålagt henne å utrede om Namsos kan bli et hakk høyere - som studiested. I dag er Namsos definert som en campus. I innledningen til rapporten slås det også fast at et studiested skal ha minst ett sterkt forskningsmiljø.


På spørsmål fra NA etter styremøtet var både nestleder Bjørg Tørresdal og leder Vigdis Moe Skarstein tydelige på at det var Namsos som studiested - ikke campus - de ønsket at rektor skulle utrede videre. I styret lot det til å være stor oppslutning om at det er bare to campus som gjelder - Bodø og Levanger. Men fra scenen på Festplassen, lovde både Trygve Slagsvold Vedum, Andre N. Skjelstad og Tore O. Sandvik å kjempe for fortsatt campus i Namsos.


Styret åpner for at Namsos består som studiested

Styret i Nord universitet krever nye utredninger for å se på mulighetene for at Namsos består som permanent studiested.


Et studiested Namsos kan minne om det høgskolen var, et sted for fagutdanning, men der det i tillegg skal være et forskningsmiljø på minst ett fagfelt. Det vil sannsynligvis kunne oppfylle behovet sykehuset og kommunene har for å rekruttere lokal arbeidskraft, men er en kraftig nedskalering av det som var ambisjonene da Nord universitet ble opprettet - nemlig å styrke fagmiljøene og forskningen.

Hvordan skal et studiested Namsos oppfylle de kravene og utfordringene universitets- ledelsen selv peker på – til forskning, attraktivitet og antall søkere, hvis det nedgraderes fra en campus? Det å flytte alt til Bodø og Levanger løser fortsatt ikke Nord Universitets grunnleggende utgangspunkt - at de er et distriktsuniversitet i en region uten en stor by eller naturlig senter.

Hvis ikke Nord universitet tar inn over seg at de alltid vil være et universitet for distriktene, og utnytter fordelene de har ved å være liten, avsides og langt mot nord, vil de uansett komme til kort mot tungvekterne i Trondheim, Oslo, Harvard eller Stanford.

Det nedgradere å til et studiested er også en underkjennelse av det arbeidet som er på gang i Campus Namsos - der fagmiljøet og førstekompetansen på helsefag er størst allerede i dag - og der utviklingen er på full fart i riktig retning.

Samtidig vil det slå beina under det som er satsingen Namsos kommune og Namdal regionråd ønsker å etablere - et framtidsrettet Campus Namdal - i nye lokaler og med utnyttelse av det både næringslivet, den blå sektoren og det offentlige helsevesnet kan bidra med.

Det er derfor ingen grunn til å slå seg til ro med at kampen er vunnet og at festen kan starte. Det å kunne få beholde et studiested må ikke bli en trøstepremie og en sovepute for at det kunne blitt mye verre. Det er nå det må dokumenteres at det er mulig å drive forskning, utvikling og være attraktiv i distriktene, nettopp fordi en er litt mindre, skiller seg ut og er tettere på både næringslivet og befolkningen en er satt til å tjene.

Kampen for Campus Namsos er bare såvidt startet.


Dette er vedtaket som ble gjort av styret i Nord universitet

Dette vedtaket ble gjort av styret i Nord universitet på styremøtet på Stjørdal 30. april.