Ansettelsesstopp, streng vikarbruk og «tilpasse bemanning i forhold til aktivitet» ble marsjordren fra styret

Umiddelbar ansettelsesstopp skal hindre 50 millioners smell i år. På lengre sikt kan ny lokalisering av behandlingstilbud tvinge seg fram, ifølge HNT-ledelsen.

HASTER: Direktør i Helse Nord-Trøndelag, Torbjørn Aas får marsjordre fra styret og styreleder Ingrid Finboe Svendsen om å finne penger. Vi kan ikke vente, sier Svendsen.  Foto: Margrete Konstad

NAMDALSAVISA

LEVANGER: Styret i Helse Nord-Trøndelag krevde torsdag hastetiltak for å få kontroll på økonomien i foretaket, som ligger an å til å gå 50 millioner kroner i minus i år.

– Vi må ta tak i det umiddelbart. Det kan ikke vente til juni, vi må gjøre noe i dag, sier styreleder i Helse Nord-Trøndelag, Ingrid Finboe Svendsen.


Ny sjanse for kombinasjonsbygget

Styret i Helse Nord-Trøndelag krever ny vurdering av om det er mulig å unngå en utsettelse av bygging av kombinasjonsbygg i Namsos.

 

Helseministeren svarte på spørsmål om Nord universitet

Statsråd Bent Høie garanterte at diskusjonen omkring Nord universitet ikke skal rokke ved Sykehuset Namsos posisjon som akuttsykehus.

  

4.500 innbyggere i Midt-Norge må bytte sykehus

Pasientflukt gir milliontap

Helse Nord-Trøndelag mister 4.500 pasienter til St. Olavs hospital. Det betyr 44,6 millioner i tapte overføringer årlig.

 

– Utsettelsen er svært dramatisk for Sykehuset Namsos

Tusenvis av namdalinger har slått ring om Nord universitet. Nå seiler det opp en ny kampsak på Sykehuset Namsos.


Flere hastetiltak

Ansettelsesstopp, streng vikarbruk, samt å «tilpasse bemanning i forhold til aktivitet» ble marsjordren fra styret.

Alt fredag morgen har direktør Torbjørn Aas kalt inn sine folk til møte, for å finne ut hvordan dette skal løses i praksis.

– Det må gjøres på en klok måte, hvis ikke kan det gjøre vondt verre. Dette må jeg også raskt i dialog med fagforeningene om, sier Aas.

Også på lengre sikt må helseforetaket kutte, nærmere bestemt 125 millioner innen 2030, ifølge økonomisjef Stein Erik Breivikås.

«Det vil sannsynligvis ikke være mulig [ ...] uten å foreta strukturelle endringer», konkluderer ledelsen i styrepapirene.

Strukturendringer

– Det handler om at vi må se på hvilke tilbud som gis hvor, og om noe må endres i så måte. I tillegg ser vi på om vi har tilbud vi ikke må ha, sier direktør Torbjørn Aas.

Per nå foreligger det ingen plan om å endre pasienttilbudet. Men blant endringene som er oppe til vurdering er:

• Kutt i tilbud ved ett av sykehusene, enten Namsos eller Levanger.

– Det kan være at behandling vi gjør på to steder i dag må samles, sier Breivikås.

Helseforetaket er pliktig, via nasjonal sykehusplan, til å beholde akuttmottak både ved sykehuset i Levanger og i Namsos. Det gjør at visse faggrupper ikke kan røres. Ledelsen vil ikke gi eksempler på hvilke behandlingstilbud det er mulig å fjerne fra ett av sykehusene.

– Den diskusjonen må vi tørre å ta i helseforetaket, sier Breivikås.

Han har nylig fått inn rapporter fra de ulike arbeidsgruppene som jobber med innsparingstiltak i prosjektet «Bærekraft 22».

– Rapportene indikerer at det er skjevheter mellom Levanger og Namsos i begge retninger. Det vil si at det er forskjeller i kapasiteten ved sykehuset i forhold til befolkningsgrunnlag som sokner til sykehuset, sier han.

Det er ingen automatikk i hvilket sykehus som skal få endret sin kapasitet, ifølge Breivikås, som er forberedt på at en debatt om eventuell ny lokalisering av sykehustilbud blir krevende.

Det ble stilt spørsmål i styremøtet om innsparingene kan komme til å gå utover pasientsikkerheten.

Medisinsk fagsjef, Paul Georg Skogen, forsikrer at tilbudet skal være forsvarlig.

– Vi kan få det til

Styret vedtok bekymring over den økonomiske situasjonen, og flere styremedlemmer kom med kritikk av foretaksledelsen i møtet.

Økonomisjef Breivikås er heller ikke fornøyd.

– Styret var ikke fornøyd med det som er gjort så langt. Vi kan ikke være det når vi legger fram en prognose på minus 50 millioner, da har vi ikke gjort en god nok jobb, sier han.

Direktør Torbjørn Aas tror fortsatt det er mulig å få økonomien på rett kjøl.

– Vi kan få det til. Vi må legge enda mer arbeid i dette og komme med de tiltakene styret forventer. Vi har brukt mye tid i foretaksledelsen på dette, og jeg får bare ta det som et godt råd, som et hjelpemiddel, at styret er litt utålmodige de også, sier Aas.