For egen regning

Ta deg tid til ei god bok

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Kan du legge bort mobiltelefonen for ei stund?

Kan du ikke heller ta deg tid til å lese ei bok?

Det hevdes at vi har det så travelt. At vi ikke rekker alt vi skulle ha gjort – blant annet å lese bøker.

I disse dager er tusenvis av norske skoleelever travelt opptatt – nettopp med å lese bøker.

Kampanjen «Sommerles», som startet i Vestfold i 2012, har de siste to årene utviklet seg til å et populært tiltak for 1. til 7.-klassinger over hele landet.

De skal enten lese bøker eller bli lest for. Målet med «Sommerles» er å forhindre at elevenes leseferdigheter blir redusert i løpet av ferieukene. Forskning viser at barn som bruker sommeren til også å lese bøker, taper svært lite leseferdighet sammenliknet med dem som ikke bruker tid på lesing.

Regjeringa satser også på leseglede og leselyst hos barn og unge.

For et par uker siden ble det bevilget 14 millioner kroner fordelt på 27 kommuner for å utvikle skolebibliotekene som skal gjøre barna mer nysgjerrige på bøker og gi dem lyst til å lese.

Det er gledelig at nesten 1,2 millioner kroner av denne potten havner i Namdalen, nærmere bestemt i Leka (100.000 kroner), Overhalla og Namsos (begge 535.000 kroner) – tre kommuner som har lesestimulering som tema.

Som far og nå bestefar har jeg opp gjennom årene gjort det til en vane å kombinere leggetid med lesetid.

Jeg har tro på at det har en verdi å bli lest for. Ofte er det de samme bøkene som blir valgt til høytlesing – om og om igjen.

At femåringen følger med, vet alle som har lest ei bok for n’te gang og som synes det av og til er på sin plass å kutte litt i teksten.

– Moffa, du hoppet over noe!

Det er et godt bevis på at høytlesing også skjerper konsentrasjonen hos den som lytter.

For min egen del leser jeg ikke primært bøker for å opprettholde leseferdigheten. Jeg leser for å få de gode bildene som forfatterne ønsker å gi oss. Mine bilder ut fra mine referanser og min bakgrunn.

Jeg vil langt fra definere meg selv som en «lesehest», men ei god bok er som regel i nærheten.

Gjennom tida har det blitt mye krim. Gyldendals «Svarte serie» på over 250 bøker ble kjøpt etter hvert som de kom i bokhandelen. Det ble i perioder nesten i overkant mange krimgåter.

Derfor har det de siste årene blitt stadig flere romaner, av norske forfattere, som har funnet vegen til husets bokhyller.

Med jevne mellomrom blir folk spurt om å trekke fram ei bok og om hvilken forfatter som en favoritten.

For min del er det enklere å svare på det første spørsmålet enn det andre.

«Seierherrene» av Roy Jacobsen er den boka som peker seg ut. Den ga meg klare bilder fra en tidsepoke som omhandler barndom og ungdom – det å flytte fra Utkant-Norge til det sentrale Østlandet. Slik min familie gjorde på midten av 1960-tallet.

Når det gjelder forfattere så kan jeg i tillegg til Jacobsen også trekke fram Tove Nilsen, Jon Michelet, Lars Saabye Christensen, for å nevne bare tre.

Som trønder og namdaling blir jeg ekstra stolt når litteraturen får ei lokal tilknytning. De siste årene har jeg fått sansen for Roar Ræstads krimbøker fra krigens dager i Trondheim.

Nevnes må også Hilde Stålskjær Osens perle av en roman – «Vi bare kjører, så ser vi». Den omhandler livet som ungdom i en liten kystby hvor det skjer lite. Rørvik, med andre ord.

Og mens vi er lokale – handlinga i Roy Jacobsens «Rigels øyne» foregår i hovedsak i Namdalen.

Nyt sommeren med ei god bok – eller to!