Les Bjørnars gripende tale til avgangselevene på barneskolen

«Selv om du synes skolen er et herk, og selv om du sliter med matte og naturfag nå og i årene som kommer, ikke gi opp»

GRIPENDE TALE: Bjørnar Leknes  Foto: Simon Aldra, Trønder-Avisa

NAMDALSAVISA

Bjørnar Leknes, opprinnelig fra Leka, ble spurt om å holde tale da han som foresatt var til stede under sommeravslutninga for klasse 7A ved Halsan skole i Levanger forleden kveld.

Kommunikasjonsrådgiveren i Nord universitet tok oppgaven, og har i ettertid fått massiv respons på sin tale, der han tok utgangspunkt i sine barneår som elev på Leka skole.

– Det har strømmet på med tilbakemeldinger og gode ord. Om talen kan bety noe for noen er det jo kjempefint, sier han til NA.

Her er talen:

Hei. Så fint å se dere. For en fin gjeng dere er. Først og fremst vil jeg bare få si at jeg synes jeg er heldig som får mulighet til å si noen ord til dere på en sånn spesiell kveld som dette. For det er det.

I dag er det rundt 2500 dager siden 1. skoledag – 20. august 2012. Dere er nå ferdige med sju års skolegang, og står overfor mye nytt og spennende. Ungdomsskole – det er ikke småtteri. Fra nå av er der ungdommer.

Jeg vet at de aller fleste av dere gleder dere veldig, men at de aller fleste av dere også gruer dere litt. For det er en stor overgang – fra å være størst på en barneskole – til å bli de minste på en stor ungdomsskole. En ny skole, med nye lærere, nye elever og nye fag. Mange er sikkert også spente på hvem dere kommer i klasse med – om dere får gå i klassen sammen med de beste vennene deres. Husk da på at om dere ikke havner i samme klasse, så vil dere uansett beholde de vennene dere har i dag – men i tillegg er dere så heldige å få mange nye.

Da jeg ble spurt om jeg ville si noen ord til dere, begynte jeg med en gang å tenke tilbake på hvordan det var da jeg selv gjorde meg klar til å begynne på ungdomsskolen.

Jeg gikk på skole på Leka – og vi bare 10 stykker i klassen: ni gutter og én jente (!) – som attpåtil var opptatt…

Men da vi skulle begynne på ungdomsskolen, visste vi at det skulle komme fem nye elever i klassen: fire gutter – og bare en jente til.

Og det er noen av disse jeg har lyst til å fortelle om for dere akkurat nå i kveld. Nærmere bestemt fire av dem, som jeg har – for å gjøre det lettere for dere å huske på – kalt HOST.

Altså: vi skal til 1988. så lenge siden er det jeg begynte på ungdomsskolen. Og den første jeg vil si noe om er

H – for Herbjørn.  Herbjørn kom til Leka da han var sju år, akkurat i tide til å rekke første skoledag i 1. klasse. Herbjørn kom flyttende fra Trondheim, sammen med sin mor og to større brødre. Han flytta fra store Trondheim til lille Leka, hvor han ikke kjente noen. Men han fikk fort mange venner.

Og Herbjørn ble min aller beste venn. Vi hadde samme humor, vi bodde veldig nært hverandre, vi spilte fotball og vi likte de samme jentene. Herbjørn var alltid blid og lo alltid mye – og han var imponerende god teknisk i fotball. Han scora alltid masse mål, husker jeg. Vi hang sammen og var knallgode venner helt til vi var ferdig med ungdomsskolen – og han flytta tilbake til Trondheim igjen.

O står for Oskar. Oskar var en veldig stille gutt. Han var sjenert, sa sjelden noe uten at læreren spurte han om noe. Han grua seg for å lese høyt og – han hadde ingen bestevenner.

Han ble bedt i bursdager og sånt, men jeg kan ikke huske at noen av oss i klassen noen gang ble invitert hjem til han. Familien hans bodde litt unna alle oss andre, og det bare ble sånn.

S står for Svein. Svein var klassens urokråke. Han satt aldri i ro på stolen, satt og vippa hele tida, kasta viskelær i timene og trivdes nok ikke godt på skola. I alle fall ikke i timene. Han likte ikke norsk og matte eller naturfag. Han fikk aldri spesielt gode karakterer, og ettersom han hadde så mye uro i kroppen og vanskeligheter med å konsentrere seg, ble det til at han ble frustrert.

Lærerne skjente ofte på han – og han ble ofte sendt både på gangen og til rektor. Uten at det hjalp. Selvtilliten hans ble heller ikke bra av at han aldri fikk det helt til i de teoretiske fagene – men i forming og på sløydsalen var han best!

T står for Torstein. Torstjo var en av de nye som begynte i klassen da vi starta på ungdomsskolen. Jeg kjente han ikke i det hele tatt, men vi ble fort gode venner. Også vi hadde samme humor og samme interesse for fotball. Etter hvert ble vi bedre og bedre venner, og i løpet av ungdomsskolen ble han en av mine aller beste venner.

Dette var altså i 1988. Det er 31 år siden – og mye har skjedd i løpet av disse årene.

H – Herbjørn – min aller beste venn på barneskolen – døde av kreft for fem år siden.

Det er ufattelig og trist å tenke på, men det fine oppi alt er at han og jeg fikk kontakt med hverandre igjen noen år før han døde. Herbjørn var den som tok kontakt, og som besøkte meg på jobben, som ringte meg av og til – og som ble med oss barndomskameratene på samlingene vi alltid pleier å ha i Trondheim hver høst.

Herbjørn hadde vilt mange venner – noe som kom av måten han var på. Han så alle, smilte til alle, snakka med alle, var alltid positiv – til og med da han bare ble sykere og sykere. Det var han som trøsta de andre rundt seg, og som fikk dem til å smile. Selv om han inni seg helt sikkert hadde det helt forferdelig, siden han visste at han kom til å dø – fra sin kone, sin sønn, sin mor og sine brødre.

O–Oskar–som ikke hadde noen nære venner–er i dag en flott fyr, med kone og barn.

Han er en helt annen person blitt – pratsom, blid og morsom. Hilser alltid når vi treffes og slår av mang en god spøk. Og i mange år har han jobba på et møbelsnekkeri, og klarer seg fint i livet.

S–Svein. Han som virkelig slet på skola og som alltid fikk dårlige karakterer,

er i dag styrmann på ei ferje. For han: drømmejobben. Men for å få den jobben, har han jobba vanvittig hardt. For skal du bli styrmann, må du kunne spesielt matematikk. Ikke bare kunne–men du må være virkelig god.

For du skal navigere en stor båt–beregne strømmen i havet og heftig vind langs kysten. Men: nettopp fordi det å bli styrmann var en så stor drøm for han, var motivasjonen også en helt annen enn den gangen på ungdomsskolen. Og med knallhard jobbing klarte han det til slutt–med glans. Han fikk toppkarakterer–og det var han også utrolig stolt av da han fortalte meg det for noen år siden.

T–Torstein. Han som kom som ny i klassen på ungdomsskolen

er fortsatt en av mine aller beste venner. Selv om våre veier skiltes etter videregående skole, holdt vi kontakt hele tida. Da jeg ble pappa for første gang spurte jeg han om å bli gudfar–og da jeg gifta meg ble han min forlover. Og de siste femten åra treffes både Torstein og jeg–og en hel gjeng av kamerater fra tida på Leka både til kompistreff i Trondheim og på kompisturer til England for å se på fotball og ha det gøy.

Så HOST står altså for Herbjørn, Oskar, Svein og Torstein.

Men H står ikke bare for Herbjørn. Det står også for Hei – slik som Herbjørn alltid sa. Han hilste på alle og var alltid positiv. Han fikk andre til å føle seg sett og føle seg bra–og det er noe dere også kan bidra med på deres vei videre. Si hei til alle på din vei–både dine nye medelever, på bussjåføren og på dem som jobber i kantina.

O står for Oskar – men også for OBS. Vær obs på de du har rundt deg – spesielt de som er mye alene og som ikke har noen nære venner. Si hei, inviter dem med, slå av en prat. Det kan bety hele verden for dem det gjelder.

S – står for Svein – men også for suksess. For selv om du synes skola er et herk nå, og selv om du sliter med matte og naturfag nå og i årene som kommer, ikke gi opp. En vakker dag vil du finne noe du virkelig vil bli, og da skal du se at motivasjonen kommer og resultatene stiger. Det er aldri for sent.

Og T – står for Torstein – men også Trivsel. Ta vare på vennene dine – gjør du det vil du ha glede av dem hele livet.

Så til slutt har jeg et lite visdomsord, som jeg hørte av ei dame på jobben. Jeg intervjua henne og spurte henne om hun hadde noe motto–eller en leveregel som betydde mye for henne. Ja, det hadde hun. Nemlig: “A smile is the cheapest way to improve your looks”. På norsk blir det noe sånt som: Et smil er den billigste måten du kan gjøre deg selv vakrere på. Det er jo veldig sant: tenk på så mye flottere vi alle blir når vi smiler enn når vi er sure eller alvorlige.

Så smil folkens. Gled dere til det som kommer.

For som jeg sa – i dag er det ca. 2500 dager siden dere begynte på skolen. Og om nye 2500 dager kommer vi til april 2026. Og dere er straks 20 år gamle, og kanskje i gang med militæret eller folkehøgskole eller jobb eller reise–eller høyere utdanning.

Men aller først ønsker jeg dere masse lykke til med ungdomsskolen.