FØR STYREMØTET

Kjære Nord – bare et lite spørsmål

Nord universitet 

NAMDALSAVISA

Åpent brev til rektor og styre ved Nord universitet

Statssekretær Bjørn Haugstad skrev følgende i et innlegg i Rana Blad 21.01.15:

«Vi ønsker ikke å legge ned studiesteder, men å styrke dem slik at de kan bli sterkere og mer betydningsfulle i regionen.»

Minister Iselin Nybø sa følgende fra Stortingets talerstol 13.02.2019:

«Men la meg bare si det helt klart fra Stortingets talerstol at Kunnskapsdepartementet har ikke gitt noen signaler eller lagt fram noen forventning om at Nord universitet skal redusere campus med ett eller flere studiesteder».

«Departementets forventning er at universitetene og høyskolene må finne ut hva som tilbys hvor, for best å møte samfunnets – og regionens – behov. Strukturmeldinga sier tydelig: Sammenslåingene som regjeringa vil gjennomføre, gjelder institusjoner, ikke studiesteder.»

Fra Felles plattform for fusjon mellom UiN og HiNe i 2015 heter det:

(2.1 Grunnleggende forutsetninger)

4. Det fusjonerte universitetet skal bygges opp rundt eksisterende organisatoriske strukturer og infrastruktur for høyere utdanning i Nordland. Den fusjonerte institusjonen skal planlegges som et flercampus-universitet, hvor dagens studiesteder videreføres som del av det fusjonerte universitetet.

6. Det skal planlegges med at aktiviteten ved etablerte campuser og studiesteder skal opprettholdes og videreutvikles, samtidig som universitetet skal tilby distribuerte og fleksible studietilbud.

7. Det skal planlegges med at framtidig vekst i antall studietilbud skal skje ved alle studiesteder. De store profesjonsutdanningene skal tilbys i alle deler av fylket.

Spørsmålet er: Hvem i Nord-systemet fikk ansvaret for å arbeide med denne veksten på alle studiestedene?

Helgeland trenger nemlig å vite hvordan det gikk med dette arbeidet for Sandnessjøen, Mo i Rana og Nesna sin del. Selv om Nord tilsynelatende ikke bryr seg om sin egen troverdighet, føler kanskje regjeringa annerledes om dette.

Vesterålen, Steinkjer og Namsos trenger dessuten å vite om man kan stole på løfter fra Nord. Hvis man kan avlive en hel fusjonspartner på tross av slike avtaler tre år senere, hvem er da nestemann ut?

Dødsdømte får gjerne et ønske oppfylt. Vi ønsker bare et svar: Hvem fikk ansvaret?