For egen regning

De hadde da fortjent bedre

Entusiasme: Svenskene har fostret en rekke flotte vinteridrettsutøvere gjennom over 100 år. Gunde Svan er en av dem. Da han stilte opp i Flyktningerennet i 1990 – og vant – var det et folkehav på Gäddede for å hylle han. Nok en gang fikk ikke svenskene et vinter-OL. De hadde fortjent det – og de hadde sørget for en ny folkefest. 

NAMDALSAVISA

Er det mulig å synes synd på svenskene? Ja, faktisk. Mandag denne uka snøt italienerne dem for OL og Paralympics i 2026.

Da det ikke skjedde på det sjette, måtte det vel skje på sjuende forsøket. Men, nei. Nok en gang måtte de dra slukøret heim uten ringene i reisebagen.

Italienerne derimot kunne juble for sitt tredje vinter-OL, som blir lagt Milano og Cortina d’Ampezzo. Svenskene hadde fortjent å vinne. Historisk sett har de fostret nesten, men bare nesten, like mange stjerner innen vinteridrettene som oss i Norge. Hva hadde vinter-OL vært uten de blågule? Tamt!

Av stjerner kan vi nevne Stina Nilsson, Ingemar Stenmark, Gunde Svan, og ikke for å glemme Sixten Jernberg. Dessuten har de alltid hatt teften av gull i ishockey. Den gjeveste idrettsgreina hos svenskene. De tok gullet under Lillehammer-OL i 1994. Det snakkes det om ennå.

Jeg leste et sted at Sveriges dårligste OL-gren, er å søke om å få tildelt OL. Mest sannsynlig vil de ikke søke flere ganger. For hvor mye skal en skal såre selvbildet til en hel nasjon.

Hva gikk galt for Åre og Stockholm? Ifølge den Internasjonale olympiske komite (IOC) var det 80 prosent av italienerne som entusiastisk heiet fram landets OL-søknad, mens i Sverige var det «bare» i underkant av 60 prosent. I tillegg var IOC skeptiske til om svenskenes budsjettet ville holde.

Alt dette er jo bare tull, er det ikke? Svenskene fyller skistadioner, lever og ånder for sine idrettshelter. De har ikke hatt våre enorme olje- og gassinntekter – likevel har de klart å bygge en like god velferdsstat som den norske. Medel-Svensson lever stort sett like godt som Kari og Ola nordmann.

Kort sagt; de har nok like god – eller dårlig – kontroll på økonomien som alle andre nasjoner. Men kanskje var de litt for grådige og redd for å satse friskt denne runden også. Statsminister Stefan Löfven forsikret IOC om de skulle sette idrettens glede i sentrum. Det skulle folket, staten og næringslivet sammen sørge for. Det er som plukket ut av partiprogrammet til et hvilket som helst sosialdemokratisk parti i Europa. Det budskapet selger ikke like godt som før selv om danskene nå får ei sosialdemokratisk regjering.

IOC måtte foreta seg noe rundt pengebruken etter OL i Sotsji i 2014 som ble døpt til «Museet for korrupsjon». I Norge og Sverige er vinteridrett en folkefest – i Russland var det en gedigen pengefest. Uten publikum.

Derfor valgte svenskene et nøkternt, et alternativt, budsjett. Italienerne har historisk sett aldri vært redd for å vifte med fjærene for å imponere, og de viftet igjen.

Italia styres i dag av det populistiske Femstjerners- bevegelsen sammen med ytre-høyrepartiet Lege Nord. Italia var lenge med i kampen om sommer OL i 2024 i Roma. Søknaden ble trukket. For Femstjernesbevegelsens kampsak i borgermestervalget i Roma var å stoppe belastninga med å arrangere et OL. De vant på det.

Det skulle ikke ta lang tid før de samme partiene snudde i synet på de olympiske lekene. De innså nok at de kunne tjene politisk på å hoste opp en statlig garanti på rundt fire milliarder til vinter-OL. Populisme har som kjent mange veier til Rom. På den politiske arenaen kan en også snu, vende, fornekte, love gull og bomfrie veier på inn- og utpust.

Jeg vet ikke om noen som behersker denne kunsten bedre enn nettopp italienerne.

Jeg hadde begynt å leke med tanken om å innlede pensjonisttilværelsen med å dra til OL i Åre.

AFP får vente. En får heller blankpusse fjernkontrollen og lagre noen flasker Amarone til festen starter.

For fest er det.