UKESLUTT

Ferieturen som begynte så lovende...

NA-JOURNALIST: Tone Aftret. 

NAMDALSAVISA

Det begynte så bra, med at vi ble tildelt ett rom mer enn vi hadde bestilt. Dermed fikk vi to rom med dør mellom. Topp, tenkte vi, og da en annen hotellgjest begynte å beklage seg over at familien hans hadde fått et rom for lite, hvisket jeg konspiratorisk i øret til mannen min at «nå gjelder det å holde kjeft». Og det gjorde vi.

Dermed skulle det være det beste utgangspunkt for ferieturen til Tunisia, jeg tror det er 15 år siden. Dattera vår var i alle fall så lita at hun fremdeles sov en liten dupp midt på dagen.

Ettersom dagene gikk skulle vi kjempe om å komme oss opp på det aircondition-avkjølte hotellrommet for å få en pause vi også. For det var varmt i Tunis. Noe så inn i aller helvetes varmt. Vi snakker 48 grader i skyggen, liksom.

Da er det bare en ting å gjøre – å avkjøle seg i bassenget. Det fungerte utmerket helt til bonus-sønnen fikk øreverk. Og faren, som også likte å dukke seg under vann, fulgte opp med en like hissig øreinfeksjon. Begge ble nøye undersøkt av en lokal doktor som skrev ut medisiner og ba dem holde hodet over vann, bokstavelig talt.

Så ble minstejenta syk. Ei natt våknet vi av at hun spydde som en fontene opp fra reisesenga. Da jeg løftet henne opp, spydde hun nedover ryggen min. Om morgenen var alt av sengetøy og håndklær griset til med oppkast. Jeg gikk ut i korridoren for å få stuepikene til å komme, og da de ikke skjønte hva jeg mente, slo jeg rett og slett ut med armene og ropte: «Catastrofe. Come! Now!»

Så fikk bonussønnen omgangen, deretter jeg. Det var praktisk å ha to rom da – et for de syke og et for de friske. Og da ungene og jeg begynte å komme oss, ble far i huset spysjuk og sengeliggende.

For at vi skulle få noe næring i kroppen etter flere dager med omgangen, tok jeg med meg ungene ut for å spise. Pizza var det eneste som fristet, og cola selvsagt. Masse cola. Matlysten derimot var det så som så med. Hele måltidet endte med at minstejenta kastet opp maten oppi tallerkenen sin. Jeg betalte, brettet servietten diskret over oppkastet og forlot stedet – for aldri å vende tilbake dit.

Forresten har vi aldri reist tilbake til Tunisia igjen heller etter den turen. Det er pussig gitt, det frister liksom ikke med fønvind fra Sahara-ørkenen og 48 varmegrader i skyggen.

Så i år satser vi på å dra til Mallorca og finne sola. Jeg gleder meg til å sitte med en paraplydrink og høre bølgene slå mot stranda. God ferie til deg også.