Alt Tina-Evelyn ville var å framstå vellykket

Tina-Evelyn Buvarp (18) begynte plutselig å føle forakt for tallerkener og dørhåndtak. Så mistet hun alle vennene, gikk ned 13 kilo og kverulerte med psykologene.

Frisk: Tina-Evelyn Buvarp synes det er fryktelig å tenke tilbake på tida da alt gikk galt. Likevel mener hun erfaringene fra det hele gjør henne sterkere, og hun håper å kunne hjelpe andre i liknende situasjoner. 

NAMDALSAVISA

RØRVIK: – Det er helt fjernt å tenke på. Det var som jeg var i en slags drøm hele tida, sier hun.

Tre år senere er det kun i traumatiske drømmer hun minnes tida der hun mistet det helt – uten å helt være klar over det selv.

Dobbelt så mye depresjon

På en måned gikk hun ned 13 kilo, og mente selv hun var på sitt sunneste. Vennene var borte, og matpakkene ble ofte spist alene på toalettet.

De første resultatene fra Hunt 4-undersøkelsen i Trøndelag, viser at hele 44,5 prosent av jentene som deltok på Ung-Hunt 4 har symptomer på angst og depresjon. Det er over dobbelt så mange som i Hunt-undersøkelsen for over 20 år siden.

Angst og depresjon har også økt fra 10 til 16 prosent for gutter. I tillegg oppgir over 20 prosent av ungdommen at de på et tidspunkt har prøvd å skade seg selv.


HUNT 4

Er den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og ble gjennomført fra 2017 til februar 2019

Første undersøkelse (HUNT), ble gjort mellom 1984 og 1987, mens de neste (HUNT 2 og HUNT 3 ble gjort fra 1995 til 1997 og 2006 til 2008.

De første tallene er nå sendt ut til kommunene, mens en mer omfattende rapportering blir publisert senere.

 

Som 14-åring forandret Tina-Evelyn seg fra å være ei bekymringsløs jente – til å bli anspent og bekymringsfull.

– Det var altfor vanskelig for meg å innse at jeg ikke hadde det bra, sier Tina.

Da hun begynte å innse at sykdommen tok en stor plass i livet hennes, valgte hun å holde det inni seg.

– Jeg hadde bestemt meg for at det ikke var noe galt med meg.

Det var etter en periode der hun begynte å kjenne forakt for ting. Bokstavelig talt ting, som tallerkener, dørhåndtak – og etter hvert mennesker.

Mistet vennene: I 15-årsalderen gikk Tina-Evelyn Buvarp på en mental smell som hun skjulte med å løpe og jobbe hardt på skolen. Når ting var som verst på innsida, ville hun i alle fall virke vellykket utad. Til slutt sa det stopp for ungdomsskoleeleven. 

 

Skjulte sykdommen

Visse dørhåndtak kunne hun ikke ta på, men valgte heller å bruke albuen. Etter hvert var det maten på tallerkenen hun følte forakt for.

Da hun ikke lenger ville spise, ble løping hennes greie.

– Jeg var veldig opptatt av at alle rundt meg skulle være isolert fra hvordan jeg hadde det inni meg. Jeg skulle være den raskeste, jeg skulle være pen, tynn og flinkest på skolen.

– Jeg ville virke perfekt, sier Tina-Evelyn.

Hun gikk fra å være omgitt av en stor vennegjeng, til å miste alle. I dag skjønner hun at årsaken var sykdom – men det gjorde hun ikke den gang.

– Jeg begynte å miste kontrollen. Løpinga ble etter hvert en av få ting jeg hadde kontroll på. Jeg løp og løp, sier 18-åringen.

På en måned gikk hun ned 13 kilo, og følte seg frisk som aldri før.

– Jeg var skrøpelig, men følte selv jeg så frisk ut. Jeg var skikkelig stolt, sier hun.

Løp gjorde hun også den morgenen hun visste at turen skulle gå til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Levanger. Da stakk hun av.

I forkant hadde hun pratet med foreldrene, etter at det blant annet hadde kommet inn flere bekymringsmeldinger fra elever på skolen.

Hun var mye alene, gikk omveger for ikke å møte folk. Tina-Evelyn var flink til å skjule – og derfor tok det en stund før foreldrene skjønte hva som var i ferd med å skje.

– Forsto du det selv?

– Nei, jeg hadde bestemt meg for hvordan livet mitt skulle være. Jeg hadde bestemt meg for at ingenting var galt, sier hun.

Den samme holdninga tok hun med seg til fastlegen, og videre til Namsos. Til slutt fikk hun tildelt sengeplass på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Levanger.

– Alt ble etter hvert så naturlig for meg. Å sitte her nå og si at jeg var redd for objekter føles helt fjernt. Det var som i en vond drøm, sier hun.

Nesten ingen unge røyker – men flere snuser

Antall ungdom som snuser har økt nesten like mye som antall dagligrøykere har gått ned.


Rastlaus: Tina-Evelyn Buvarp har mange jern i ilden, men er ikke redd for å gå på en ny smell. 

 

Vrang og veslevoksen

Hos legene og psykologene slo hun seg vrang.

– Jeg var helt umulig og veslevoksen. Kritisk til grepene de gjorde og prøvene de tok. Jeg skjønte ikke hva de drev med.

Men foreldrene visste godt hvor løperunden gikk. Hun ble plukket opp, og en gråtende Tina-Evelyn ble kjørt til Levanger – og innlagt.

I tida fra hun ble undersøkt til hun ble innlagt, begynte hun også å låse seg inn på rommet – og nektet å være med de andre i familien.

– Jeg krisemaksimerte, og mente ingen kunne fortelle meg hvordan jeg hadde det. Jeg var også opptatt av at ingen måtte vite at jeg var innlagt. Verden falt i grus, sier Tina-Evelyn.

Selv inne på psykiatrisk sto hun på sitt. Det gjorde hun også da hun fikk dra derfra. Det skulle ta lang tid før hun endelig ble frisk. Hun ble diagnostisert med angst, depresjon og OCD (tvangslidelse).

Overvekta har stagnert

Forekomsten av fedme har økt dramatisk siden 1980 – men de senere åra har den avtatt, viser resultatene fra Hunt 4-undersøkelsen.


Flere henvendelser

Nå går det slag i slag i sommerferien for vgs-eleven. Hun har sommerjobb på sykestua, men drar på ferie om noen uker.

Hun driver med turn, synger som soloartist, i tillegg til å være ungdomspolitiker for Senterpartiet.

– Det hender at jeg blir rådet til å ta det med ro, ja, smiler hun og legger til:

– Jeg er en rastløs person, og må ha ting å holde på med. Det hender at folk er bekymret for at jeg skal falle tilbake dit jeg var, men jeg er ikke særlig bekymret selv. Jeg føler meg sterk som har klart å komme meg ut av det, sier hun.

Tvangstankene og vrangforestillingene har sluppet taket. Hun har kommet styrket ut av situasjonen – og har valgt å være åpen om lidelsene overfor venner, familie og på sosiale medier.

Hun ble aldri helt frisk på BUP. Det var det hun tenkte da hun kom ut, og innså at det faktisk var noe galt. For det var ikke før etter hun vred rundt armene til psykologen, og smalt igjen døra, at hun innså at hun måtte jobbe med seg selv.

– Det er helt forferdelig å se tilbake på. Jeg ødela mye for familien min, som alltid gjorde det beste for meg. Jeg benektet alt, og hadde det ikke bra på noen som helst måte, sier Tina-Evelyn.

Nå er hun frisk, og vil gjerne hjelpe andre unge jenter som sliter.

– Etter at jeg valgte å være åpen om det, har jeg fått flere henvendelser fra unge jenter som sliter, sier Tina-Evelyn, som ikke liker tallene Hun 4-undersøkelsen viser.

– Det er fryktelig høyt og bekymringsfullt, sier hun.

– Hvorfor tror du så mange unge jenter sliter med angst og depresjon?

– Prestasjonsjaget. Vi stiller altfor høye krav til oss selv. Mange av oss er ikke tilfreds med oss selv, og det ligger i hodet.

Åpen: Etter at hun begynte å være åpen om sine psykiske lidelser, har 18-åring fått flere henvendelser fra yngre jenter som sliter. 

 

Ønsker mer kunnskap

– Hvorfor det?

– Det er vanskelig å gå utafor de stiene som allerede er tråkket. Vi biter oss fast til et ideal, som gjør at mange av oss aldri blir fornøyd. Mange av oss er også opptatt av å bli voksne tidlig, slik at vi også kan bli akseptert av de voksne. Av en eller annen grunn er det viktig, og jeg vet at det ikke bare er jeg som tenker slik, sier Tina-Evelyn, som blir kontaktet av unge jenter som sliter.

– Jeg mener det er viktig at slike psykiske lidelser blir snakket om, men det er viktig at det ikke blir en slags trend. Alle kan ha en dårlig dag, eller en dårlig periode. Det betyr ikke nødvendigvis at personen har angst.

– Jeg kan hjelpe til med mine erfaringer, men det betyr ikke at jeg har veldig god peiling på diagnosene, sier hun.

Inn i skolen

Som politiker for Senterpartiet vil hun jobbe for å få mer fokus på psykiske lidelser på skolen. Helst i tidlig alder.

– I min situasjon hadde det vært en lettelse å ha hatt mer kunnskap om det. Nå som jeg er noen år eldre, vet jeg at det finnes masse informasjon om det på internett, men det visste jeg ikke da, sier hun.