– Med økt frihet kommer økt angst og usikkerhet

Forfatter og professor Ole Jacob Madsen mener de unge har for høye forventninger til livet, og at forventningene – særlig hos jentene – fører til stress, og press fra alle kanter.

UTFORDRING: Ole Jacob Madsen mener alle generasjoner har utfordinger. Dagens ungdom sin største utfordring er for høye tanker om livet, og problemer som kommer av for stor frihet, mener Madsen.   Foto: Universitetet i Oslo

NAMDALSAVISA

Ole Jacob Madsen er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og ga i 2018 ut boka «Generasjon prestasjon -Hva er det som feiler oss?».


Alt Tina-Evelyn ville var å framstå vellykket

Tina-Evelyn Buvarp (18) begynte plutselig å føle forakt for tallerkener og dørhåndtak. Så mistet hun alle vennene, gikk ned 13 kilo og kverulerte med psykologene.


Boka ble svært godt mottatt og fikk blant annet terningkast 6 av Dagbladet.

Han mener at et stort fokus på unges psykiske vansker kan være en av grunnene til at Hunt 4-undersøkelsen viser at 44,5 prosent av nordtrønderske jenter mellom 13 og 19 år har symptomer på alvorlig angst og depresjon. For 20 år siden var prosentandelen rundt 20.

Stort fokus

– Hva tror du økningen skyldes?

– Jeg tror svaret er veldig sammensatt. Noe av økningen kan skyldes at spesielt unge jenter har det reelt sett verre enn før, noe kan bero på at vi har fått større åpenhet om psykiske lidelser enn tidligere, og det kan henge sammen med studier og oppslag og såkalte selvoppfyllende profetier. Det vil si at et stort fokus på unges psykiske vansker i skolen, media og i samfunnet forøvrig bidrar til et sykdomsnarrativ og et hverdagsspråk som er mer influert av psykiatriske diagnoser som gjør at unge raskere enn før kategoriserer sine følelser og opplevelser innenfor kategorien psykiske plager, sier Ole Jacob Madsen.

Mens nesten halvparten av jentene har symptomer, er det til sammenligning 16,1 prosent gutter som sliter med det samme.

Madsen mener jenter i større grad enn gutter, lider under det han betegner som et dobbeltpress.

– Jenter skal gjerne prestere på flere arenaer med tidvis uforenlige krav. For eksempel skal det ha gode karakterer, i tillegg til å være pene og populære. Dessuten virker det som om gutter har romsligere kjønnsroller. De har flere måter å være kule på, mens jentene ser ut til å ha det «trangere», og de blir i større grad vurdert på bakgrunn av utseende og kropp.

Professoren tror særlig presset for å prestere på skolen plager ungdomsjentene.

– Jenter blir kanskje tidligere voksne enn gutter, og følger i yngre alder et ansvar for egen framtid. En annen faktor er at det også er mer aksept for jenter å ha disse symptomene enn hos guttene, sier Madsen.


HUNT 4
  • Er den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og ble gjennomført fra 2017 til februar 2019
  • Første undersøkelse (HUNT), ble gjort mellom 1984 og 1987, mens de neste (HUNT 2 og HUNT 3 ble gjort fra 1995 til 1997 og 2006 til 2008.
  • De første tallene er nå sendt ut til kommunene, mens en mer omfattende rapportering blir publisert senere.

Når frihet blir tomhet

Han mener alle generasjoner har sine utfordringer, og at utfordringen hos ungdommen i et av verdens beste land å bo i, rett og slett er den store friheten.

– Men med økt frihet kommer også økt angst, og usikkerhet om man har valgt rett. Ellers så har det vel alltid vært vanskelig og tøft å være ung, og det er nok noen som rett og slett har for høye forventninger til livet også. Samtidig tror jeg at man under den liberale individualismen har undervurdert menneskets behov for fellesskap og mening. Det er liksom opp til individet selv å skape seg et liv, og det kan nok bli en for stor oppgave i mange tilfeller. Da kan det for mange føles tomt, sier Madsen.

– Hva kan foreldre, ungdommene selv, og samfunnet ellers gjøre for å gjøre ungdommen lettere til sinns?

– Jeg tror ikke det er noen enkel løsning på dette. Mitt beste svar er nok noe så grunnleggende som å skape et best mulig samfunn der flest mulig unge mennesker er inkludert i sosiale og meningsgivende fellesskap, der de har mulighet til å bruke sine evner og bli anerkjent for det av andre. Så enkelt, men samtidig så vanskelig, sier Madsen.

I Hunt 4 svarer også 20 prosent av ungdommene at de har skadet selv seg én gang, eller mer. 4,6 prosent svarer at de har skadet seg mer enn 10 ganger.


Bruken av antidepressiva har skutt i været

I 2008 fikk omtrent seks av 1.000 gutter i alderen 15 til 19 år forskrevet antidepressiva. I 2018 er tallet på litt over 11 av 1.000.

 

– Flukt fra virkeligheten

Roger Hagen er førsteamanuensis i personlighetspsykologi/klinisk psykologi ved ved NTNU. Han har blant annet gitt ut boka «Psykiske lidelser», og mener de høye angst- og depresjonstallene henger sammen med selvskading.

– Selvskading er en måte å regulere følelser på, for å klare å komme seg unna mørke tanker. Skjærer man seg selv, får man fokuset bort fra noe annet, sier Hagen.


PROFESSOR: Roger Hagen, professor, Institutt i psykologi ved NTNU, tror ungdom trenger å finne noe eget man brenner for, og mener det kan føre til mindre angst og depresjon blant tenåringer.   Foto: Terje Svaan, Adressa

 

Han forteller at det kan sammenlignes med å ruse seg.

– Noen ruser seg, og noen skjærer seg, eller skader seg selv på andre måter. Jeg tror dette handler om en flukt fra virkeligheten, sier Hagen, som støtter Ole Jacob Madsens teori.

Hagen mener det er flott med ambisjoner, men at man må finne noe som passer for hver enkelt.

– Vi må legge til rette for at ungdommen driver med noe som de brenner for, uavhengig av hva «alle andre» gjør. Det vil føre til mindre stress, og dermed mindre angst og depresjon, sier Hagen.