Sunniva Eldegard Sæternes:

Når den digitale verdenen tar over alt

Ukeslutt
NAMDALSAVISA



Årets store høydepunkt er i gang. Rørvikdagan, den tida på sommeren hvor kystbyen yrer av liv, studenter og fraflytta viknaværinger kommer heim, folk fester og koser seg og treffer venner de gjerne ikke ser hver dag. Vi drar på konsert med artister vi for få år siden aldri ville trodd skulle komme til Rørvik, og vi kjører karuseller og spiser vårruller.

Vi ser også på hva alle andre gjør. De som er med på andre festligheter enn oss. Vi har full kontroll på hvem som er ute med hvem. Vi vet hva store-søstera til klassekameraten til venninna gjør. For selv om vi helst skulle latt telefonen ligge, må vi jo følge med. Og ikke minst; vi må vise hvor kult vi har det selv. Alle kjenner vi følelsen av å få masse likes på et bilde, men vi kjenner og irritasjonen av å trykke seg gjennom en hel konsert med dårlig lyd på Snapchat. Har delinga gått for langt? Har vi glemt kunsten å bare leve?

Jeg vet hvordan det kan være. Ei venninne prater med en eller annen fyr, ei har gått på do og ei har forsvunnet ut på dansegulvet. Det er så enkelt å bare rømme ned i mobilen, å slippe å føle seg alene blant mange. Men hva om jeg ikke gjorde det? Kanskje ville jeg møtt blikket til noen i samme situasjon. Kanskje ville jeg fått et nytt bekjentskap. Kanskje en ny venn. Det skal være mitt mål for helga, å la mobilen ligge, være til stede og faktisk prate med folk.

For all del, jeg forstår, og har selv, behovet for å dele ting med omverdenen, men bør vi ikke ta tilbake kontrollen? Bør vi ikke klare å ta i bruk de gode sidene av sosiale medier, uten at det tar helt overhånd? Bør vi ikke skape egne opplevelser mens vi kan, og heller lese og se hva andre har gjort senere? Kanskje søndag morgen, når vi uansett ligger i senga og scroller på mobilen.

Jeg har bedt noen venninner heim til meg før konsertene i helga. Jeg frykter at mobilene vil ta overhånd, men har en plan for å ta kontrollen tilbake. Når de kommer får de servert cupcakes. Da får de dele som de vil (folk må jo få se hvor flink jeg er til å bake). Etterpå tar vi en ordentlig photoshoot og poster noen bilder, før mobilene skal legges bort. Helt bort.

Jeg har ikke sagt noe til dem. Forhåpentligvis vil de fremdeles komme etter å ha lest avisa.