Ukeslutt fra Birger Aarmo:

Er det nå det skjer?

NAMDALSAVISA

Det har vært litt forskjellige meninger i familien om båtliv egentlig er noe stas. Vi har ikke blitt helt enige om det å sitte i en båt i time etter time egentlig er en fritidsbeskjeftigelse man bør oppsøke. For å si det litt diplomatisk, er det noen i kjernefamilien som ikke har den samme dragninga til sjølivet som andre.

Det skal innrømmes at husholdningas sjøgående ekvipasje har slitt litt med funksjonsproblemer opp igjennom årene. Ikke slik at vi har gått ned med verken mann eller mus, men det merkes godt at enkelte i familiens har større tålmodighet med trøblete motorer enn andre.

Derfor ble det gjennomført ei betydelig oppgradering av rederiets båt for litt siden. En gammel, men forhåpentlig fremdeles livskraftig, båtmotor av japansk fabrikat ble anskaffet i samme handel som vår amerikanske venn forsvant. Bare det er i mi bok et tydelig tegn på oppgradering. Ikke nok med at nymotoren var større, men nå hadde vi plutselig tilgang på elektrisk start, og det var på tide. Senskadene i armer og skuldre etter mange års iherdige kamp med startsnora på en motvillig påhengsmotor holder på å melde seg.

Men selv med oppgradert motor var ikke entusiasmen for båtliv jevnt fordelt. Noen var fremdeles skeptisk.

Så kom godværet. Det ble så varmt at alt som kunne gi avkjøling, selv bare for ei lita stund, fikk applaus. Til og med far i huset ble frivillig med på stranda. Noe som ikke har skjedd siden varmsommeren i 1980.

Det største underet var likevel da frua foreslo båttur. Ikke fisketur for matauken sin skyld, men båttur for kos og avkjøling. Vi kjørte og vi kjørte. Kona smilte og syntes det sto til liv. Hun gikk til og med så langt at hun antydet at vi burde kjøpe en litt større båt som har plass for overnatting. Jeg holdt maska, men innvendig var det full jubel. Her skulle det smis varmt jern, og båt skulle handles omgående.

I det samme den tanken var tenkt, så hylte det en alarm og alt gikk i stå. Motoren stoppet midtfjords, og ingen skjønte noen ting. I alle fall ikke skipperen. Det viste seg at noen hadde glemt å fylle på nødvendig totaktsolje den dedikerte tanken for slik. Vi kom oss omsider til land, og hos noen hyggelige folk fikk vi tak i en liter med rett olje slik at turen kunne fortsette. Men jeg tror ikke jeg skal begynne å lete på Finn etter ny båt riktig ennå.