For egen regning:

Nei, det er ikke slik at de som ønsker å bygge ut vindkraft er terrorister

EKSTREMVARME: Elen Bergli Aursand (13), Frida Valfridsson (11), Hedda Emilie Gjertsås (15), Miliann Raudsepp Stuenes (13) og Anna Standal (10) måtte kjøle seg ned i ekstremvarmen under Li-martnan. Foto: Siri Husby Fiskum 

NAMDALSAVISA

Sommeren og året 2019 blir det store ekstremåret. Hva skjedde med den gyldne middelvei?

Alt blir mer ekstremt. Været er selvfølgelig noe helt for seg selv, der ekstremvær nærmest slår inn hver uke.

I starten av juli var det så kaldt at veden som egentlig skulle vare gjennom vinteren ble brukt opp. Slutten av måneden bød på rekordvarme. I Frankrike skiftet det fra 40 varmegrader i det ene fjellpasset i Tour de France, til snø og jordskred i det neste. Og i Jølster feide ekstreme regn og jordmasser biler på sjøen. Klimaforskerne varsler at dette kommer til å bli den nye normalen - med stadig mer ekstremvær som følge av de nenneskeskapte klimaendringene.

Men ekstremismen ser ut til å slå til på alle fronter. Donald Trump er mer ekstrem enn noen klarte å forutse, tross alle bange anelser. Og han inspirerer andre politiske ekstremister i alle land, også i Norge. Ordskiftet i er blitt så ekstremt at det fordummer og polariserer mer enn det opplyser. Når det ene argumentet skal slås ihjel med en enda mer ekstrem påstand, er det de verste ekstremistene som vinner.

I vindkraftdebatten har vi sett det hele året.

Nei, det er ikke slik at de som ønsker å bygge ut vindkraft er terrorister som har som sin fremste hensikt å ødelegge uberørt natur.

Og, nei det er ikke slik at vindkraftmotstandere er motstreberske bygdetullinger, veganere eller ekstremister som er mer opptatt av hubroens ve og vel enn vanlige mennesker.

Selve utgangspunktet for vindkraftutbyggingen, behovet for å gjøre drastiske endringer på vårt energiforbruk, er tatt ut i det ekstreme.

Ja, klimakrisen vil kreve at vi endrer oss radikalt. Men at vi alle sammen bare skal spise planter og gress, og bare reise med el-sparkesykler eller tog, er å dra det så langt at det virker mot sin hensikt, Svaret blir ekstremisme fra den andre siden - klimafornektere som fyrer opp dieselbilen i ren protest, eller flyr uten skam til syden for å spise biff fra prompende storfe.

Ekstremismen gjenspeiler seg i fritidsaktivitetene også - det er ikke nok å rusle en tur eller ta en sykkeltur på en time eller to - helst skal det være ekstremaktiviteter som setter kropp og sjel på nær-døden-opplevelser.

Det er noe med behovet for å trenge gjennom muren av støy og informasjon som gjør at alt ser ut til å bli mer ekstremt. Men resultatet er at støymuren bare forsterkes, og det blir en ond sirkel. På en måte er dette også menneskeskapte klimaendringer - og da klimaet og temperaturen i debattfelt og alle slags ulike kanaler vi omgir oss med. Og som drivhuseffekten er det vanskelig å snu når det først har startet.

Kanskje er det på tide å finne tilbake til middelveien. Før het det jo aldri for mye av det gode, det enkle er ofte det beste og lykkelig gjennomsnittsmann. Men det blir lite ekstremrekorder og instagram-likes av sånt.

Den amerikanske musikeren Tom Waits er blitt tillagt sitatet «Vi er gravlagt under tyngden av informasjon, som blir forvekslet med kunnskap, kvantitet blir forvekslet med overflod og rikdom med lykke. Vi er aper med våpen og penger».

Kanskje har han noen poeng der. Men så er jo Tom Waits også den mest ekstreme musikeren av dem alle.