For egen regning

Turist i egen bakgård

TOM STRAND: På årets varmeste dag var stranda på Fjukstad camping i Ytre Vikna – en av Namdalens fineste badesteder – omtrent folketom. Turistsatsingen i Namdalen har litt å gå på, mener sjefredaktør Kim Riseth i NA.  Foto: Kim Riseth

NAMDALSAVISA

I sommer har jeg igjen forsøkt meg som turist i egen dal. Det var en fin - men nokså ensom opplevelse. For hvor er alle turistene?

Nå rapporteres det om turistflom mange steder i landet, og ivrige turister som tråkker inn i hage og heim, mens det nå kanskje må innføres restriksjoner for hvor mange som får gå fottur i de mest sårbare områdene. Fjellet, som vi jo tross alt har mye av, kan bli nedslitt. I sommer har det vært kø opp til Galdhøpiggen – både i løypa og på Instagram.

For ikke å snakke om cruiseskipene, som visstnok er en forbannelse, både i utslipp av CO2 og plagsomme turister.

Dette merker en ikke mye til som ferierende i Namdalen. Det var et cruiseskipanløp i Namsos i sommer, og enkelte turister forvillet seg riktignok inn i hekken mellom to av byens bilforhandlere og den nye bybrua, men det uløste ikke noe krav om forbud mot cruiseanløp. Tvert i mot – på Rørvik er mange som skulle ønske at Hurtigruten ble liggende lenger igjen, slik at turistene ombord rakk å se og handle i kystbyen.

Det er lite flyskam å spore på våre to flyplasser, her ønsker vi gjerne flere turister velkommen også via lufta. Og selv om bobiler er irriterende å ligge bak, er bobilselger i ferd med å bli et mer vanlig yrke i Namsos enn frisør.

Ifølge SSB var det også en klar økning i antall campingturister i Namdalen tidlig i sommer. På Innherred og Trøndelag forøvrig gikk besøket ned. Det er jo kjempebra at camping- turismen øker, og at Namdalen har klart å markere seg som en mer attraktiv destinasjon. Men det kan virke som det fortsatt er en god del å gå på.

På årets varmeste dag besøkte jeg Fjukstad camping i Ytre Vikna. Den har en av de fineste badeplassene i Namdalen. En skulle kanskje tro at på en sånn dag krydde det av folk på stranda. Men den var omtrent folketom. På campingen var de vanlige tyskerne, men det var god plass til flere, både tilreisende og lokale. Men for gårdbrukeren som samtidig skal drive campingplassen, strekker ikke tida til, og dermed er det ingen betjening eller servering.

På en søndag i juli - der Vikna var det varmeste stedet i landet, var det ikke ett eneste sted vest for Rørvik der det var mulig å kjøpe seg kald drikke eller en is. Redningen ble krana bak samvirkelaget på Austafjord, som har kjølig og godt vann, og utkikksbua i vindmølleparken i Garstad, som solgte vaffel og kaffe.

Neste år kan Nesset camping på Rørvik bli lagt ned, og Kvaløysæter camping i Flatanger gikk konkurs i fjor. Det å drifte en campingplass er krevende, og mer enn en heltidsjobb i sesongen. Den nye generasjonen camping- og bobilturister har høyere krav enn de som kanskje har feriert på samme sted siden 60-tallet. I tillegg er sykkelturisme det som vokser sterkest, og de trenger flere fasiliteter enn de som har med seg bobilen.

Nylig var et bredt spekter av matprodusenter og ordførere i Trondheim på Matfestivalen, for å vise fram det beste Namdalen har å by på. Og det er ikke lite. Flere produsenter hentet heim priser.

Vi vet vi har vakker natur, unike opplevelser og god mat å tilby. Men det er det mange steder i verden og Norge som har. Hvis Namdalen skal lykkes med å få sin del av turiststrømmen, og få de som allerede har besøkt oss til å komme tilbake, kreves det et dedikert og profesjonelt vertskap.

Det er iallfall ingen jobb for de av oss som ønsker å ha ferie på sommeren.