Det blir helt feil «å ta» Wågan og andre fordi de ikke løper «fort nok»

For egen regning:

ULIK FORUTSETNING: Therese Johaug vant 10.000 meter under NM i suveren stil. Avstanden ned til sølvvinner Maria S. Wågan (til venstre) og bronsevinner Runa S. Falch har avstedkommet stor diskusjon i etterkant av NM. NAs sportsleder mener Wågan/Falch og storparten av langdistanseløperne mangler rammevilkårene som gjør at man kan forvente at de hevder seg på Johaugs nivå.  Foto: Jon Wiik

NAMDALSAVISA

Uttrykket «Sølv er nederlag» ble udødeliggjort av skøytelegenden Knut «Kupper’n» Johannessen. Namdalens eget løpeess, Maria Sagnes Wågan har fått føle på forskjellen på å være en vinner og løperen på plassen bak – i etterkant av NM på Hamar.

For sjelden har en NM-distanse avstedkommet så mye diskusjon som nettopp 10.000-meteren i NM. Diskusjonstrådene har vært glohete.

Årsaken er ikke at Maria ble nummer to, men at hun ble ettertrykkelig slått av Therese Johaug.

Diskusjonen i etterkant har blant annet dreid seg om avstanden mellom skistjerna og Wågan, som var best av friidrettsutøverne denne dagen.

Det er spesielt et par uttalelser fra Johan Kaggestad og Ingrid Kristiansen som har fått nettet til å koke. Kaggestad ble sitert på uttalelsen om at «nivået er drita dårlig», mens tidligere løperdronning, Ingrid Kristiansen, som ble trent av nevnte Kaggestad, i et intervju med Dagbladet sa at de andre utøverne hadde godt av å få «dette i trynet». «Forhåpentligvis fikk Johaug satt et støkk i dem som løper langdistanse i Norge», mente Kristiansen.

Det er på grensen til å være ufint.

Runar Gilberg, som er redaktør av bladet Kondis, treffer helt presist når han går i rette med Kristiansen og Kaggestad:

«Det var altså takka for å stille opp og gjera sitt beste – å få høyre kor elendig ein er frå ei som sjølv er trenar og titulerer seg som motivator.»

Jo da, i toppidrett må man tåle å få kritikk om prestasjonen ikke er som man kan forvente. Dette er noe annet. Kristiansen angriper ei hel gruppe idrettsutøvere som har helt andre forutsetninger for å drive idrett på toppnivå enn nevnte Johaug.

For der Johaug, som gjennom sine prestasjoner er blitt en av Norges rikeste idrettsutøvere, med de muligheter det gir for å kunne profesjonalisere sitt idrettsliv til det ytterste, må Wågan møte som lærer på barneskolen hun jobber på fem dager for uka – året rundt. All trening må gjøres enten før skolestart eller på kveldene.

Wågan er ikke alene om å leve slik blant de beste utøverne i Friidretts-Norge. Det er bare et fåtall som har mulighet til å leve av friidretten. Dette i sterk kontrast til idretten Johaug tilhører. Langrenn sin sterke posisjon i Norge, gjør at svært mange utøvere får mulighet til å satse på heltid, gjennom ulike landslag- og sponsorlag.

Derfor blir det helt feil «å ta» Wågan og andre fordi de ikke løper «fort nok» målt mot hva Kristiansen mener de bør gjøre. De bør i stedet hylles for å ha kommet til et så godt nivå, og for å vise at det går an å løpe fort, selv om man er i full jobb.

Noen kritikere har i etterkant av NM også brukt forskjellen på Johaug og Wågan som et eksempel på hva friidrett kan lære av langrenn om trening.

Men de samme kritikerne nevner ikke at på 5.000 meteren var skiesset Astrid U. Jacobsen 47 sekunder BAK gullvinner Maria S. Wågan.

Når Kristiansen fyrer opp under dem som mener Norges langdistansekvinner, med unntak av Karoline Bjerkeli Grøvdal, ikke holder et anstendig nivå, så er jeg redd hvilke konsekvenser dette får.

For hvor lyst får en utøver til å stille i NM, når man ser hvor mye skittkasting man kan bli til del hvis man ikke løper «fort nok»?

Vi så tendensen også i NM på Hamar. 15 damer var påmeldt på 10.000 meter. Til start var det bare sju. Om årsaken er at Johaug kom til start, og at mange fryktet å bli banket av henne, skal jeg ikke påstå. Men det er en nærliggende tanke.

Jeg er redd for at diskusjonen etter årets NM gjør at lysta ikke blir større til å stille i NM 2020.