Hvem bestemmer hvem som er «innafor»?

En norm er en regel som sier noe om forventet oppførsel. Normer og verdier skaper mening for oss mennesker og definerer hva vi oppfatter som riktig og galt, hva som er «innafor» og hva som er «annerledes», med dette også hvordan vi oppfatter oss selv og andre.
Idas tips:
  • Ved å bruke begrepet «de av oss» når vi omtaler mennesker, inkluderer vi alle. Både de av oss som følger normen og de av oss som bryter. Dermed minsker avstanden mellom «de» og «oss». Øvelse gjør mester!
  • Ikke anta at du kjenner en person ut ifra hvordan vedkommende ser ut eller ut ifra kulturtilhørighet. Kommunikasjon er gull og kan løse opp i både fordommer og antagelser. Hvem man er på utsiden trenger ikke ha sammenheng med hvem man er på innsiden.
  • Normer påvirker språket vårt, og språket påvirker normer. For eksempel kan kjønnede yrkestitler som brannmann, helsesøster og rådmann medføre forventninger til hvilket kjønn som vanligvis innehar stillingen. Etter at yrkestittelen helsesøster ble byttet til helsesykepleier nå i januar, har antallet mannlige søkere steget med 214 % fra forrige opptak, fra 29 i for til 91 i år (jippi!). Kanskje kan dette sees i sammenheng med ny kjønnsnøytral tittel?
  • Vil du vite mer om normkritikk og hvordan man kan jobbe for å inkludere alle på arbeidsplassen din, kan du ta kontakt med foreningen FRI og be om kurs. Les mer på https://www.foreningenfri.no/rosa-kompetanse/
NAMDALSAVISA

Normer endrer seg fra kultur til kultur og med tiden. Det er ikke mange generasjoner siden sex i hovedsak var forbeholdt ekteskap og kvinner ble ansett som mannens eiendom. På begynnelsen av 1900-tallet var rosa var ansett som «guttefarge», mens blå passet best til jenter.

Dette vitner om at normer endrer seg og det er vi mennesker som definerer hva som er «innafor».

Enkelte normer i samfunnet er verdifulle og viktige å ta vare på. Medmenneskelighet, respekt for andre og god gammeldags folkeskikk er gode normer, som ikke skader andre og som gir gode retningslinjer for hvordan vi bør oppføre oss. Dessverre finnes det nok av normer som diskriminerer og hindrer mennesker å være hele seg.

Vi tar normer for gitt

Ofte tar vi normer for gitt, de er naturlig del av vår hverdag. Dersom vi følger normene, er de nærmest usynlige og ofte merker man ikke normen før man bryter den.

For noen av oss kan det å bryte normer være frigjørende og viktig for personlig vekst. Dessverre sanksjoneres ofte normbrudd med alt fra rare blikk, ryktespredning, at du ikke har mulighet til å delta, mobbing, diskriminering og andre typer vold. Jo sterkere normen er, jo mer alvorlig er konsekvensene.

En av de mest inngrodde normene vi har her i Norge er tokjønnsnormen som sier at babyer fødes som enten jente eller gutt. Ut ifra hvilket kjønn du blir definert som ved fødsel følger ulike forventninger til hvordan du skal være, leke med og ha på deg.

Normen usynliggjør mangfoldet av kropper og identiteter. Voksne kan bli bekymret for gutter som leker prinsesse. Fordi gutteprinsesser er relativt utenfor normen, noe som gjør oss bekymret for mobbing.

Vi ønsker det beste for våre barn, derfor legger vi til rette for at barna følger den veien med minst motstand. Med dette presser vi barn inn i normer og fratar dem muligheten til å utforske enkelte sider ved seg selv.

Barn selv bryr seg ikke om normer, det er vi voksne og samfunnet som påvirker dem og dermed lærer dem hva som er «innafor» og ikke.

Hva hjelper, og hva hjelper ikke

Det hjelper ikke å synes synd på de av oss som blir utsatt for diskriminering, da medfølelse i seg selv ikke stanser diskriminering. Om vi synes synd på noen som blir mobbet på grunn av identitet eller legning, vil ikke dette i seg selv få slutt på mobbingen.

Løsningen kan være å se på hvordan normer påvirker oss selv og kulturen. På denne måten kan man synliggjøre og stille spørsmål ved de bakenforliggende drivkreftene og derifra jobbe for å skape endring.

Dersom vi diskuterer hvilke forventninger de ulike normene skaper, framfor de av oss som bryter normene, blir det tydeligere at det er normene som er problemet og ikke personene. På denne måten får alle et ansvar for å jobbe mot diskriminering.

Toleranse vs inkludering

Vi har kommet langt, og mange av oss kan leve friere og bedre liv enn for noen år siden. Flere og flere av oss sier at vi tolererer for eksempel likekjønnede forhold og alle definisjoner av kjønn. Det er supert, men vi skal bruke toleranse med omhu, fordi det forskyver maktbalansen mellom mennesker og bygger opp et skille mellom «oss» og «dem». Ved at jeg tåler at du er annerledes.

Inkludere er et godt begrep, fordi det signaliserer at dette er vi, sammen. Det er ikke de av oss som er «annerledes» sitt ansvar å passe inn, det er alle sitt ansvar å jobbe for alle menneskers rett til å være hele seg.