Krigen fenger fortsatt

For egen regning

Lokal hjelp: Detaljrikdommen og etterretningsgrunnlaget er enormt, og viser at britene må ha hatt god tilgang på hjelp fra lokale informanter. 

NAMDALSAVISA

De unike bildene og dokumentene fra andre verdenskrig vi kan presentere i NA i dag, er et fascinerende blikk tilbake på ei tid som for de fleste er vanskelig å forestille seg – men som fortsatt er en del av det levende minnet, både for dem som opplevde krigen – og de som kom etter.


Fant hemmelige invasjonsplaner av Namsos på et militært arkiv i London:

– Takk Gud for at planene ikke ble iverksatt. Det kunne blitt en katastrofe for sivilbefolkninga.

Det sier Gunnar Hojem, som har studert de engelske invasjonsplanene for Namsos, utarbeidet i 1944, som Namsos bys historielag nylig har fått overlevert.

 

Snart 80 år etter krigsutbruddet, slutter andre verdenskrig aldri å fange interessen. De umenneskelige lidelsene, hvordan ondskap kunne settes i system og industriell skala, og hvordan så mange helt vanlige mennesker kunne la seg forføre av en ideologi som til slutt kostet 50 millioner liv – bør aldri bli et tema som går ut på dato. Spesielt når vi ser at det stadig er behov for å minne oss selv på hva som kan skje når hat, frykt og propaganda misbrukes av maktmennesker.

Selv om tidsvitnene blir færre, har det knapt vært så mange bøker, filmer, dokumentarer og historier fra andre verdenskrig som nå. For oss som vokste opp på 70-tallet var krigen så nært i tid at det fortsatt var en stor del av vår verden, der vi lekte i bunkeranlegg, og fortsatt forestilte oss at det kunne være tyske soldater som gjemte seg i de mørkeste krokene.

Men ny bildeteknologi og restaurering, frigivelse av gamle, hemmeligstemplede dokumenter, spesielt i de massive arkivene som lå bak jernteppet, og nye kilder, gjør at vi også kan begynne å ettergå en del av de sannhetene som ble vedtatt av seierherrene etter krigen.

Det britiske og franske felttoget i Norge ble en katastrofe, fordi soldatene ikke var utrustet til å motstå de tyske luftangrepene som la Namsos i ruiner. Dokumentene som historielaget har fått tilgang på viser at britene hadde lært leksa fra Winston Churchill om ikke å bli «namsosed again» – det vil bli utslettet på grunn av manglende flystøtte.

Detaljrikdommen og etterretningsgrunnlaget er enormt, og viser at britene må ha hatt god tilgang på hjelp fra lokale informanter. Det var folk som risikerte livet for å skaffe til veie både bilder og informasjon, helt ned til hvor kontoret til NS-ordføreren i Namsos lå.

Det at britene hadde detaljerte invasjonsplaner for Namsos i 1944 er ikke overraskende. Det sto fortsatt 300.000 tyske soldater i Norge, som muligens måtte kastes ut med makt. Da ville Namsos vært et strategisk viktig utgangspunkt. Men utfallet kunne blitt katastrofalt om tyskerne hadde kjempet imot, slik historielagsleder Gunnar Hojem påpeker.

I tida før D-dagen i juni 1944 foregikk det en omfattende desinformasjonskampanje, der britene forsøkte å overbevise Hitler om at invasjonen ville komme et helt annet sted enn Normandie. Britiske soldater fikk utlevert ski og varme klær, i et forsøk på å gi inntrykk av at Norge ville bli invadert. Bevisste lekkasjer av falske, hemmelige planer var også en del av slike planer. Men dateringa på planene som nå er avslørt, fra oktober 1944, og de detaljerte opplysningene om forsvarsanlegg og NS-topper, tyder på at dette var reelle planer britene hadde i beredskap i tilfelle det skulle bli nødvendig.

Når en ser kjente landemerker i dag på slike detaljerte krigsplaner, er det et kaldt gufs tilbake til ei tid vi aldri mer ønsker å oppleve. Samtidig er det en påminning om hvilke lidelser mennesker går gjennom andre steder i verden, og at krigens gru alltid rammer sivilbefolkninga hardest.

Selv om det har gått lang tid, er dette fortsatt en del av vår nære historie – og dessverre fortsatt aktuelt den dag i dag.