Derfor skriver vi om selvmord

Vi tror det er viktig å vise at det finnes håp, selv når det ser som mørkest ut

«Til sist er det politikerne som står på valg som har ansvar»

NAMDALSAVISA

NA fortalte tidligere i høst den rystende historien til en ung mann i Namsos, som var nære ved å lykkes med å ta livet av seg. Bare bekymringsmeldinga fra hans ekskjæreste og iherdig innsats fra politiet gjorde at han ble reddet. Det var en av flere sterke historier som vi satte søkelys på i en omfattende serie av artikler, både i papiravisa, på våre nettsider, i direktesendinger og på sosiale medier.

Vanligvis omtaler vi ikke selvmord eller selvmordsforsøk i avisa, men den skremmende bølgen av selvmord tidligere i år var så alvorlig at den fikk politiet og helsevesenet til å slå alarm. Sammen med NRK valgte NA å sette søkelys på dette, og gjorde det til et tema i våre direktesendte debatter i valgkampen. Grunnen er at åpenhet rundt dette er den eneste måten vi kan håpe å snu utviklinga på. Det å tie det i hjel virker åpenbart ikke. Det er svært tøft og modig av både involverte og pårørende å fortelle om dette, men vi tror det er både riktig og viktig.

Tidligere hadde pressens eget etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, en klausul om at selvmord i hovedsak ikke skulle omtales. Den er endret, likevel er vi tilbakeholdne med slik omtale, fordi det dreier seg om dypt personlige forhold og kriser, og fordi omtale i enkelte tilfeller kan påvirke andre til å ta sitt eget liv. Det var en av hovedbekymringene våre i forbindelse med publiseringene tidligere i høst. Fram til vi løftet fram dette samfunnsproblemet, hadde sju unge personer tatt sitt eget liv i Namdalen i 2019. Etter omtalen i høst, har ikke politiet registrert nye selvmord i Namdalen. Det kan være tilfeldig, og trenger ikke å ha en sammenheng, men det tyder iallfall på at vår omtale ikke har vært direkte utløsende for nye tilfeller.

Slik det er nå, er ikke selvmord lenger et helseproblem, men et samfunnsproblem, slik klinikkleder ved psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag, Arnt Moe har påpekt.

Han etterlyser også større politisk engasjement i dette. Det er også en av grunnene til at NA har jobbet med dette siden i vår, for å kunne dokumentere dette samfunnsproblemet og stille politikerne til ansvar.

Til sist er det politikerne som sto på valg i høst som har ansvar for oppvekstmiljøet i kommunene. Et annet mål med vår omtale av dette tidligere i høst var at ungdom også skulle engasjere seg i lokalvalget. De foreløbige tallene viser at valgdeltakelsen blant ungdom under 24 år har økt med over ti prosent sammenlignet med forrige kommunevalg. Det trenger heller ikke ha en direkte sammenheng, men vi tror iallfall at åpenhet og de historiene vi har brakt fram har skapt et engasjement som har bidratt i riktig retning.

Elines historie i dag viser også at det finnes en veg ut, og at åpenhet er det mest effektive tiltaket. Spesielt med den tida vi går inn i nå, tror vi det er viktig å vise at det finnes håp, selv når det ser som mørkest ut. Igjen vil vi si takk til de som er så modige at de vil dele noen av sine tyngste opplevelser, for å kunne hjelpe andre.