Fobi – og den beste behandlinga

Foto: Sara Germans Selvik

Saras tips:
  • 1. Hvis du har angst for en spesifikk situasjon, ikke unngå situasjonen. Unngåelse gjør at man får mer angst.
  • 2. Lag en eksponeringsplan hvor du starter med en situasjon som gir litt angst og deretter øk angsten gradvis (min eksponering med fugler er ikke et godt eksempel på dette, da det var dårlig forberedt og hadde ikke en gradvis oppbygging av angsten).
  • 3. Blir du lenge nok i en engstelig situasjon vil kroppen slippe angsten på et aller annet tidspunkt.
  • 4. Hvis du ikke er sikker på om du kan lage en slik plan og kan gjennomføre den, snakk med din fastlege. Lag sammen med fastlegen eller med psykiatrisk sykepleier i kommune en plan.
NAMDALSAVISA

Da jeg var 13 år overnattet jeg hos en venninne. Hun bodde sammen med sin familie på et småbruk med hester, en hane, høner og kyllinger. De gangene jeg overnattet hos henne lå vi alltid i et anneks som var plassert nært fjøset. Det gjorde vi også denne gangen. Vi hadde vært våken langt utover natta og neste morgen var jeg i dyp søvn i soveposen. Min venninne våknet opp tidlig og kjedet seg litt. Hun fant på at hun skulle spøke litt med meg. Hun hentet en kylling som hun puttet inn i soveposen min. Resultatet var at kyllingen ble veldig redd og jeg våknet brått og var forvirret og redd. Min venninne ble lei seg og sa at hun aldri mente noe vondt (vi er fortsatt gode venner). Etter den dagen er jeg ikke glad i fugler som kommer for nær meg. Når de kommer nært blir jeg ekstra oppmerksom på dem, jeg føler at hjertet slår fortere og jeg prøver å holde avstand. Hvis det ikke lykkes, prøver jeg å jage dem bort slik at den ukomfortable følelsen jeg føler skal bli borte.

En fobi er en angst for, og unngåelse av, situasjoner, naturfenomener, gjenstander eller dyr. Det er en form for frykt som er overdreven i forhold til situasjonen. Uroen du føler minsker ikke ved fornuftige forklaringer og overtalelser, den er utenfor viljemessig kontroll og fører til unngåelse av den fryktede situasjonen. Innenfor fobigruppa har man tre grupper av fobier: En spesifikk fobi eller en enkel fobisk angst, slik som jeg har mot fugler, en sosial fobi (angst for å gjøre ting sammen med andre) og agorafobi (angst for samlingsplasser). Det er mange mennesker som har en enkel fobi, og årsaken kan ligge i en skremmende erfaring i barne- eller ungdomsalderen, slik som i mitt tilfelle.

Fobi er en angstlidelse. Symptomer er angst, uro, hjertebank, skjelving, ubehag i brystet, pustevansker, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og følelse av uvirkelighet når personen utsettes for det fobiske stimulus. Frykt for å dø er vanlig.

Jeg har fra jeg var 13 år ikke blitt så hemmet av min fuglefobi, men av og til har det vært slik at jeg har vært mer anspent og kunne ikke følge med i samtaler når det er fugler i nærheten. Våren 2019 ble jeg invitert til å bli med på en ørnesafari med båt. Jeg liker å se på viltlivet i Namdalen og takket ja til invitasjonen. I tillegg tenkte jeg at ørner helt sikkert ikke kom veldig nært båten. Da vi startet båtturen, begynte «safarilederen» å kaste ut mat til måkene. Innen fem minutter hadde vi mer enn 50 måker som var i, over og rundt båten. De forsøkte å sette seg på hodene våre. De første 20 minuttene var jeg stille, overveldet av angst, hjertet banket, jeg svettet og jeg satt av og til og så ned slik at jeg ikke kunne se dem. Jeg håpet at vi snart skulle kjøre tilbake. Det ble kastet mer og mer mat over bord til måkene og han begynte å gjøre «triks» med dem, blant annet ved å la dem sitte på hodet, la dem ta maten ut av hendene og så videre. Vi begynte også å se de første ørnene, først på avstand før de kom og fanget fisk som ble kastet ut fra båten. Etter 20 minutter følte jeg at kroppen startet å slappe av, at jeg kunne konsentrere meg om ørnene som var så fine. Etter 45 minutter hadde kroppen roet seg ned og da syntes jeg det kunne være spennende å hjelpe til med å mate måkene. Jeg hadde en fantastisk tur på drøye tre timer, hvor jeg fikk sett mange måker og mer enn 15 ørner.

Det jeg gjorde var å behandle min fuglefobi: Jeg eksponerte meg for situasjonen som jeg hadde angst for.

Den vanligste behandlingsformen for fobier er eksponeringsterapi. Denne behandlingsformen er veldig effektiv og anslagsvis 75 prosent klarer å bli kvitt fobien sin helt når eksponeringsterapi gjennomføres på en effektiv måte. I eksponeringsterapi blir man eksponert for objektet eller situasjonen man frykter i et trygt og kontrollert miljø. Den vanligste prosedyren ved eksponeringsterapi er en gradvis tilnærming til det angstutløsende objektet. Det viktige er at du bli utsatt for en situasjon med gradvis mer angst over tid, i tillegg at du ikke kan unnvike.

Eksponeringene er kombinert med angstreguleringsteknikker og avslappingsteknikker. Gjennom repeterte eksponeringer for angsten vil du begynne å innse at objektet eller situasjonen, selv om den er ubehagelig, ikke er truende og ikke kan skade deg. Med hver eneste eksponering øker også opplevelsen av kontroll og fobien begynner å miste makta over deg.

Jeg ble ikke helt kvitt min fuglefobi, fordi jeg har ikke kommet i kontakt med fugler på nært hold over en lang periode etter ørnesafarien. Det beste hadde vært hvis jeg en hel uke kunne vært med på ørnesafari. Men jeg har opplevd hvordan angsten forsvant ut av kroppen hvis man er lenge nok eksponert, og på den måten har ikke lenger angsten like mye makt over meg. Jeg vet at hvis jeg en gang i livet ønsker å kvitte meg helt med angst for fugler, kan jeg gjøre dette med eksponering.