Venstres ordførerkandidat vil jobbe for bedre legedekning i Nærøysund

– Trussel mot liv og helse

Bjørn Ola Holm mener det er en trussel mot liv og helse at mange av fastlegestillingene i Nærøysund ikke er besatt.

BEKYMRET: Bjørn Ola Holm (V) har fått flere innspill fra folk som er bekymret for tomme legekontor, og han deler bekymringa. Blir han ordfører i den nye kommunen blir det å bedre legedekninga en viktig sak for han. 

NAMDALSAVISA

RØRVIK: – Alle politiske partier prioriterer helse høyt, og i Rørvik har vi bygd et nytt og flott helsehus. Det hjelper lite hvis huset preges av tomme legekontorer.

Det sier Bjørn Ola Holm, Nærøysund Venstres ordførerkandidat. Han mener befolkninga trenger fastleger som fungerer som et fast kontaktpunkt men sier at situasjonen nå er at mange av legekontorene står tomme.

– At vi ikke er fullt besatt med leger er en situasjon vi har levd med i mange år, så jeg synes vi må fokusere mer på det. Det hjelper ikke hvilken unnskyldning vi har når noen er syke – vi må ha høyere legedekning.

Mye gjennomtrekk

Å jobbe mer langsiktig og se på hvorfor det har vært så stor gjennomtrekk mener han blir viktig framover.

– Vi må arbeide for å ha høyere og mer stabil legedekning for i det hele tatt å oppfylle kravet til fastlegetjenesten.

Holm har fått flere innspill fra folk som er bekymret for det samme som han, og men Venstre har det også som en post i programmet.

– Vår ambisjon er å ta vare på legene som har tilknytning, sier Holm, som mener kommunen må tilby en bedre arbeidshverdag for legene.

– Foreløpig ser det ut som for høy vaktbelastning, for mange pasienter og for stor gjennomtrekk er framtredende problemer. Vi er så heldige at flere ungdommer fra kommunen har tatt eller er i ferd med å ta legeutdanning, og disse må vi ta bedre vare på. I alle andre yrker ser vi at egen ungdom er viktig for å få til stabilitet.

Full dekning i 2021

– I Nærøy har vi fire faste nå. Det er for lite, men vi har avtale om at han som kommer hit i turnus i september går inn i fast stilling i mars, sier Marit Pedersen, helse- og sosialsjef i Nærøy kommune.

STRATEGI: Marit Pedersen sier de har en strategi, og at det er planer for bedre legedekning. 

 

Hun blir kommunalsjef for Helse og velferd i Nærøysund kommune, og sier situasjonen ser bedre ut framover.

– Neste september kommer det to nye turnusleger, som også får fast stilling mars året etter. Det vil gi oss full legedekning i 2021.

Hun legger ikke skjul på at det av og til har vært krevende.

– Men det varierer – det kan være krevende i ferietid og med lengre sykefravær, men jeg opplever ikke at det er noe mer problematisk nå.

Ivar Kvalø, helse- og sosialsjef i Vikna, sier legesituasjonen har vært variabel og krevende, men at den er under bedring.

– Vi har fem hjemler og en turnus, hvorav fire og en halv er besatt med faste ansatte. Men to av dem er ute og studerer, og de har derfor vært avhengig av vikarer, sier han.

– Vi har tilsatt en ny lege som starter i oktober, og det er vi glade for. I tillegg har vi gått opp til seks hjemler pluss en turnus, fordi fastlegene har flere oppgaver enn før.

Det som har vært den største utfordringa er ifølge Pedersen den store vaktbelastning på natt som følge av LINA-samarbeidet. Det støtter også Kvalø.

– Jeg er provosert av hvordan det er håndtert. Har du vært våken hele natta kan du ikke dra på dagvakt, men legene har måtte gjort det, og det raserer legetilbudet, sier Pedersen, og legger til at det ikke er lett å få tak i leger.

– Det er kjempevanskelig. Men vi lønner godt og har gode beredskapslønninger, og det kan bidra til at det skal være ok å være her. Gjennom samarbeid med Sykehuset Namsos kan vi også hjelpe til med sykehuspraksis, mot at de binder seg hos oss.

Viktig sak for Holm

Holm på sin side mener situasjonen bør bedres før den tid.

– Før vi kommer til 2021 har vi kanskje møtt på ei ny utfordring, sånn at det blir ikke bra før i 2025, sier han, og legger til at dette blir en viktig sak for han om han blir ordfører.

– Legedekninga er basisen i helsetjenesten, og jeg tror det er viktigere at kommunen i større grad ser utfordringene både i legeperspektiv og

pasientperspektiv – enn i et systemperspektiv, sier han.