En portvin til besvær

Ukeslutt:

SAMLER: Journalist Tor Martin Årseth.  Foto: BJØRN TORE NESS

NAMDALSAVISA

De aller fleste har på ett eller annet tidspunkt i livet samlet på noe. Fotballkort, servietter, glansbilder og så videre. For noen en hyggelig fritidssyssel. For andre en besettelse. Jeg må nok være så ærlig å innrømme at jeg lett kan havne i den siste kategorien.

Jeg kan omtrent ikke huske noe fra før jeg oppdaget gleden over å samle. Det er sterke følelser knyttet til denne samlinga. Prosessen, tankene og til slutt anskaffelsen. Dette var noe jeg oppdaget tidlig.

I ung alder hadde jeg anstendige samlinger av alt fra mynter, frimerker, klistremerker – og godteripapir. Når sant skal sies ble det litt mye ting på gutterommet.

Etter hvert var det de spesielle gjenstandene i samlinga som ga det store rushet. Som øletikettene fra Kina. For jeg samlet selvfølgelig på øletiketter. Jeg kunne gitt mye i dag for å ha sett uttrykket på den kinesiske servitøren som ble spurt av onkelen min om å legge ølflaskene i vann for deretter å tørke etikettene sånn at en liten pjokk langt nord skulle få en ny juvel i samlinga.

Samling går i sykluser, og det har vært perioder hvor det ikke har vært så ille. Jeg har også jobbet bevisst for å kutte ned på samlingene, og har lyktes godt – føler jeg selv. Noen vil selvfølgelig si seg uenig i det når du har nærmere fire tusen filmer liggende og huset er fylt med bøker og vinylplater. Dem om det.


Fanget av filmen

Tor Martin Årseth har notert alle filmer han har sett i sitt 31 år lange liv. Nå nærmer han seg film nummer 3.000. Den milepælen skal ikke feires med popcorn og brus.

 

Det var ei tid hvor jeg lot det gå inn på meg da jeg ble for sent ute til å kjøpe for eksempel plater som kom i begrensede opplag. Jeg ble både sur og lei, og brukte mye tid på å fordøye nederlaget. Det skjer ikke like ofte lenger.

I løpet av de siste seks–sju åra har jeg fått en voksende interesse for vin, og selvfølgelig har dette blitt en samleinteresse også. Det kan være vanskelig å få tak i de beste dråpene før de blir utsolgt, men når jeg blir for sen tar jeg det med et tappert smil. Som i forrige uke da det ble sluppet en 99-poengers portvin i en overkommelig prisklasse. Vinen ble bestilt og betalt, men noen dager senere kom beskjeden om at det likevel var utsolgt.

Nå har jeg prøvd å lære meg å ikke ta det så tungt. Det er jo bare snakk om ting, og det er andre ting som har blitt langt viktigere i livet.

Likevel må jeg innse at noen ting aldri kommer til å endre seg. For den jævla portvinen – den kommer jeg til å være sur for lenge.