Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det? Innføre skolemat...

For egen regning:

Tegning: Knut Høihjelle 

NAMDALSAVISA

Tenk det; svenskene fikk på plass en skolematordning i 1946.

I dag er det bare tre land i Europa som ikke tilbyr elevene sikringskost. Norge får følge av Albania – og Danmark, der de spiser så deilige smørbrød.

Det er venstresida som har ivret for en obligatorisk skolemåltidsordning. Nå kan det bli en realitet i kommuner med rødgrønne ordførere etter valget. De andre kommunene må følge etter om statsminister Erna Solberg blir kastet om to år – eller at de fire regjeringspartiene spiser seg selv opp før den tid.


Arbeiderpartiet ønsker gratis skolemat i alle grunnskoler i Namsos

Elevene sitter igjen med positiv erfaring

Høknes ungdomsskole har hatt gratis skolemat siden september i fjor. Elevene i 9. klasse skjønner godt at Namsos Arbeiderparti ønsker gratis skolemat til resten av grunnskolene.

 

For Arbeiderpartiet våknet og kastet seg på skolematbølgen. Kanskje var det en av årssakene til at Ap vant skolevalget på landsbasis. At ungdommen hadde fått seg med at Gahr Støre ville utvide ordninga til å omfatte den videregående skolen også. Det angikk dem.

Vi skjønner alle verdien av at elevene sitter mette i klasserommet. Jo, de fleste foreldrene sender med ungene mat, men andelen som ikke gjør det blir større.

Årsakene til det er sammensatte. Flere unger bor i familier som lever under fattigdomsgrensa. Vi kan ha tungt for å fatte at det er slik i et av verdens rikeste land, men dessverre er det en ubehagelig sannhet.

Foreldrene kan være syke og sliter med den daglige omsorgen. Så er det slik at noen rett og slett er dårlige foreldre. I denne gruppa spiller ikke inntekt en vesentlig rolle.


Rektorene i grunnskolene i Nye Namsos er positive til gratis skolemat, men for noen betyr det utfordringer

Ikke alle skolene er rustet for gratis skolemat

Namsos barneskole er blant skolene i Nye Namsos som per dags dato ikke har mulighet til å gjennomføre gratis skolemat – selv om rektor Håvar Stenseth er positiv til tiltaket.

 

Skal barna lide for dette? Nei, og da bør varsellampene for fellesskapets verdier blinke.

Det blir feil å si at skolemat er noe nytt i Norge. Mot slutten av 1800-tallet delte man ut mat til fattige barn. I nyere tid ble Oslo-frokosten innført på begynnelsen av 1930-tallet. Denne ordninga ble et eksempel til etterfølgelse i en rekke land.

Vår tegner Knut Høihjelle er oslogutt og trappet opp på Grefsen folkeskole først på 60-tallet. Der ventet to skiver grovt brød, osteskiver, melk på glassflaske, frukt eller ei gulrot.

«Alle satt vi på benkene og spiste. For oss var det helt naturlig», mimrer Knut.

Måltidet ble rundet av med en skvett lunka tran.

Så det har vært folk før oss som har sett verdien av god ernæring og tiltak for å styrke folkehelsa allerede i tidlig alder.

Noen kommuner fulgte eksemplet med Oslo-frokosten, men Norge ble ikke et rikt land før ei tid etter oljeeventyret hadde satt seg utpå 1970-tallet. Kommunene hadde rett og slett ikke råd til slikt og staten bidro ikke. Det var andre nødvendige velferdsordninger som måtte på plass.

Ap-leder Støre har lovet at om de vinner valget om to år, skal kommunene få de nødvendige midlene. Det kan bli dyrt, og ikke for å snakke om vil det bli et sant styr med hvordan det skal organiseres. Omstillinger er krevende, men kanskje vil det gå bra også om en virkelig ønsker å få det på plass. Som med det meste ellers i livet.

Oppsidene vil bli mange. Læringsevnen styrkes og en bryter ned klasseskillet mellom de som kan spise seg mett eller ikke. Selvsagt vil ikke dette alene løse alle utfordringene rundt mobbing, frafall og manglende matematikkunnskaper. Men hjelper det litt, er noe bedre enn ingenting.

Lærerne? Hva med dem? La de få være lærere og servitører av kunnskap. Ikke noe annet. Det er lett å glemme deres hverdag hvor lærerrollen er så mye mer enn det som står på tavla. De har også i flere år fått høre at de ikke er dyktige nok og at kompetansen må heves.

Alle trenger vi faglig påfyll, men lærere kan da mer enn nok. Stol på dem, og gi dem elever som kan holde hodet klart.

Takk for maten!