Den dagen distriktet ble hørt. Og arrogansen fortsatte

VALG-KOMMENTAR

Guri Idsø Viken 

NAMDALSAVISA

Den har vokst lenge, frustrasjonen over at vi som bor utenfor Oslos bompengering ikke blir hørt. Vi har sittet altfor stille altfor lenge i våre båter, fjøs og trønderlåner mens politikerne har sittet i stortingssalen og slått sammen kommunene våre, solgt unna jernbanene våre, kutta støtten til matproduksjonen vår og planlagt bygging av vindmøller i turterrenget vårt.

Det var på tide å slå tilbake. Og det er ikke rart det gikk bra med Senterpartiet, det eneste partiet som har evnet å holde fast i antisentralisering og god distriktspolitikk. De som så oss mens andre så vekk. De som holdt fast i nærhet til tjenester. For det er jo faktisk det folk bryr seg om. Vi er vant til å bruke penger på bil her ute i distriktet. Men vi er ikke vant til at tjenestene våre forsvinner.

Senterpartiet gjorde et svært godt valg både i Trøndelag og resten av landet, og det er bare å gratulere. Det spennende i Trøndelag, er likevel at Arbeiderpartiet ikke tapte i de små kommunene. Namdalen holdt seg rødt, og Arbeiderpartiet gikk fram i mange kommuner. Kanskje kan nettopp partigruppene i disse kommunene bidra til å hjelpe resten av partiet til å komme seg på fote igjen. At Senterpartiet i Namsos nå avviser samarbeid med Arbeiderpartiet, kan også være med på å legge grunnen for at de Senterparti-velgerne som heller mot venstre, kan vippes over i Arnhild Holstads og Jonas Gahr Støres fang fram mot neste valg.

Jeg lurer vel litt på om det er det Trygve Slagsvold Vedum ønsker seg, all den tid han fortsatt drømmer om en framtidig rødgrønn regjering. Sikkert er det i alle fall at det ligger an til en del krangling i Nye Namsos, med et Arbeiderparti som står sterkt i bykjernen og et Senterparti i opposisjon som henter styrke i utkantene.

Mange har kalt dette valget et protestvalg. Det bør være en vekker for mange. At folket er så misfornøyde med makta at de stemmer for å vise det, er ikke nødvendigvis noe sunnhetstegn for demokratiet. Det er et tegn på at partiene ikke evner å lytte til sine velgere. Det bør også stilles en del spørsmål i landets medieredaksjoner om hvorvidt de er i kontakt med folket de skal bidra til å opplyse. Det virket som om både vindkraft- og bompengemotstand og hele Senterpartiet kom veldig overraskende på dem.

Skummelt er det også at landets partiledere ikke er villig til å innrømme nederlag. Venstres Trine Skei Grande får alle til å klappe for at Venstre er en kraft å regne med og at Norge trenger en liberal politikk fem sekunder etter at folket har fortalt henne det motsatte og sendt Venstre ned til et resultat som ville vært under sperregrensa om det var stortingsvalg.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad er sikker på at partiet kommer til å gjøre et godt valg om to år, til tross for at KrF i skrivende stund er ned 2,7 prosentpoeng i et kjerneområde som Agder, hvorav 17 prosentpoeng ned i Ropstads egen hjemkommune Evje og Hornnes. Høyres Erna Solberg forteller sine partifeller at de kan gå hjem og sove, til tross for at de åpenbart har en jobb å gjøre med å overbevise andre enn seg selv om at de er bra for distriktet. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre står i NRKs partilederdebatt og er stolt. Man får jo lyst til å gi alle et kaldt bad i Namsen.

Skal vi oppsummere på tampen av valgnatta, er altså mye forskjellig i det politiske landskapet og det er ikke lenger forhåndsgitt fra Marienlyst og Løvebakken hva folk er opptatt av. Spørsmålet nå er om partiene evner å lære av det som skjedde. Enn så lenge ser det ikke sånn ut. Vi får bare gratulere Senterpartiet igjen.