Hver dag er en valgdag

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Jeg slapp min første stemmeseddel i urna i 1979. Stemmerettsalderen var skremmende nok senket til 18 år året før, og jeg var grønn førstegangsvelger i grønn uniform på førstegangstjeneste på Steinkjersannan. Jeg var slett ikke sikker på om jeg var psykisk og fysisk rustet til både å velge demokratiets forkjempere og selv forsvare dem mot ytre fiender.

Det var likevel valgdagen fire år senere som gjorde størst inntrykk. Jeg var på Tunnsjø samfunnshus på valgdagen, og en mann ute i gangen gjorde meg oppmerksom på bilen som svingte inn på parkeringsplassen. «Der kjæm Grubbmoan å ska stæm.» Jens kjørte, brødrene Sven og Sigvald satt på. De tre brødrene bodde sammen, og fartet ikke mye rundt om på bygda, men hver eneste valgdag tok de på skjorte og slips og tok turen til valglokalet. Så bevilget de seg kanskje en kaffekopp og fyrstekake før de returnerte til småbruket.

Grubbmo-brødrene plantet et bilde i mitt sinn. Valgdagen var høytid. Valgdagen var en gave til oss alle, enten vi bodde på Grubbmoen eller mer folkerike plasser. Sigvald Grubbmo hadde syklet til Formofoss en gang, det var visstnok den lengste reisen han gjennomførte i løpet av sitt lange liv. Hans stemme ble likevel hørt gjennom den aktive deltakelsen på valgdagen. Med «Grubbmoan» i minnet har jeg senere levert min stemme ved hvert eneste valg.

Valgreglene har endret seg opp igjennom årene. En gang var det lov å stryke kandidater på valglista. En innbarka ungkar fra Lierne sa at han gledet seg til valgdagen, for det var den eneste gangen han fikk stryke et kvinnfolk. Det fikk han ikke lov til på valgdagen i år, men en runde med kumulering inne i avlukket er vel heller ikke å forakte.

Det er hemmelig valg i Norge. Selv om de fleste i Tunnsjøen nok visste hvilket parti som fikk Grubbmo-karenes stemme annethvert år. På grunn av den offisielle hemmeligheten får jeg vel aldri svar på om det finnes ordførerkandidater som i løpet av valgkampen har innsett at den lista vedkommende selv står på toppen av slettes ikke har de beste kandidatene til å styre kommunen de neste fire årene. Finnes det en listetopp som legger konkurrentens liste i urna i stum beundring over løsningene som de presenterte under siste valgdebatt?

Eller finnes det arbeiderlag i noen kommuner som har blitt enige om at samtlige medlemmer skal svare at de vil stemme på Fremskrittspartiet ved neste valg, dersom de blir kontaktet av et meningsmålingsfirma? Da vil valgforskerne klø seg kraftig i hodet og si at Arbeiderpartiet så ut til å miste ordføreren til Fremskrittspartiet på siste meningsmåling, men så er det så langt fra det som skjer på valgdagen.

Det er hemmelig valg i Nord-Korea også. Der er det så hemmelig at velgerne får utlevert en ferdig lukket konvolutt som de legger i urna. Det finnes ett avlukke i valglokalet, men det er ingen som tør å gå inn der. Valgdeltakelsen var 99,99 prosent ved siste parlamentsvalg, det forklares med at en del sjøfolk ikke var hjemme på valgdagen. Du lurte kanskje ikke på det, men presidenten ble gjenvalgt.

Et annet interessant poeng, som valgforsker Bernt Aardal pleier å si, er at Kim Jong-uns søster har gjort en lynkarriere i politikken. Nord-koreanerne har skjønt det: Det er noen kvinner du ikke stryker, selv om du hadde hatt lov!

De fylkestings- og kommunepolitikerne vi får nå, har fått folkets tillit i fire år. Jeg velger å tro at de vil gjøre så godt de kan. Dersom du føler at lokalsamfunnet der du bor utvikler seg i feil retning, ja da er du faktisk politisk interessert. Da kan du velge å prøve å gjøre noe for å påvirke utviklingen, du kan ta daglige valg som hjelper innbyggerne i din kommune, eller så kan du velge å bare tenke på deg selv. Er du misfornøyd med resultatet av valget, så får du som stemmer en ny sjanse om fire år.

Gratulerer til alle som har fått plass i kommunestyrer og fylkesting. Gratulerer til ordførere og varaordførere. Jeg skal applaudere hver gang dere gjør noe jeg liker, og i motsatt fall skal jeg tenke at det kanskje er andre som blir glade, og glede meg over det.

Takk til alle dere som stilte dere til rådighet på en liste, selv om dere visste at dere aldri ville få nok stemmer til å komme inn i varmen. Takk til alle jeg fikk lov til å velge bort, uten dere ville jeg ikke hatt noe valg.

Takk til Jens, Sven og Sigvald som fortsatt minner meg om verdien av stemmeretten og demokratiet vårt. Så skal jeg prøve å gjøre gode valg for meg og folk rundt meg hver eneste dag – for hver ny dag er en valgdag.