Terje Nordhøys Waleskringle kunne jeg ha spist til lunsj, kvelds – og hvorfor ikke som enkel nattmat?

For egen regning:

MENINGER fra BAKERen: Her får du kjøpt landets beste brød, mener nyhetsredaktør Lars Mørkved, men han får mer på kjøpet. Baker Trond Arthur Nordhøy hos Aug. Olsen AS har alltid friske meldinger om det NA skriver på lederplass. Ingenting er bedre enn friske meningsutvekslinger. FOTO: BJØRN TORE NESS  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

«En skulle forvente mer av folk som har artium»

Der kom det. Nok et stikk fra bakeren Trond Arthur Nordhøy. Godt at det ikke var andre kunder hos Aug. Olsen bakeri og konditori i Kirkegata da dommen falt fra mannen i helhvitt.

Med årene blir det slik at vi tar vare på de gylne øyeblikkene i livet. Du pakker dem inn og tar de fram i stille stunder.

Et av livets lyse sider ved å bo i Namsos er utvilsomt bedriften Aug. Olsen AS. Der finnes de beste brødene i landet og du får trimmet selvbeherskelsen hver gang du er i lokalet. Når blikket flakker og pussig nok alltid lander på Waleskringla som Terje Nordhøy lager nesten hver dag året rundt. Jeg kunne ha spist den til lunsj, kvelds, og hvorfor ikke som enkel nattmat?

Jeg vet ikke hvilket parti Trond Arthur stemmer, men han pleier å gi meg en dose kjeft. Eller kanskje er det velmente råd? For å oppsummere kort mener han at NA er for glad i Arbeiderpartiet på lederplass, og at redaktørene hakker på de borgerlige partiene ved første og beste anledning.

Diskusjonene er som de ferske brødene – opphetet, friske og nesten med samme innhold hver gang.

Jeg setter sånn pris på bakernes engasjement. Trond Arthur er samfunnsengasjert og bryr seg. Argumentrekka kommer som 48 boller på et brett. Jeg pleier å svare med at vi ikke tar fem øre for å si oss uenig med Ap eller hvem det nå måtte være.

Trond Arthur vil ikke høre på slikt, men jeg tar alltid med meg hva han har sagt på morgenkvisten.

NA har en stolt historie. Den startet for over 100 år siden da sliperiarbeideren Wilhelm Flotvik fra Salsbruket satte seg i en færing for å samle penger til å starte en avis for arbeiderklassen. Bankene ville ikke gi lån til arbeidere som ville stifte et talerør som utfordret borgerskapet og deres sannheter.

Flotviks roturer bar frukter og NA har nå vært namdalingenes følgesvenn i snart 102 år.

Avisa har en spennende og dramatisk historie. Det er flere milepæler en kan trekke fram, men i denne sammenhengen kan vi reise tilbake til 1990-tallet hvor avisene i Norge i tur og orden kvittet seg med parti- tilhørigheten.

NA var på den tida eid av A-pressen, senere skiftet konsernet navn til Amedia.

Daværende sjefredaktør Morten Nordmeland sørget for at NA var den første avisa i konsernet som fjernet setninga i kolofonen «Et organ for DNA» – altså Det norske Arbeiderparti.

NA skulle være partipolitisk uavhengig, og det er vi fortsatt.

Selvsagt ble det bråk da avisa kvittet seg meg Ap-stemplet. Fra gamle partimedlemmer og deler av fagbevegelsen, men valget var og er, viktig og riktig. Vi er lokalavisa for og om namdalinger, uansett partitilhørighet. Fra vugge til livets siste reise.

I 2014 solgte Amedia NA til konsernet Trønder-Avisa, som for det meste eies av medlemmer av Venstre og Senterpartiet.

Jeg vet at noen trodde at nå skulle endelig deres daglige bønner bli hørt. At NA kunne forsvinne fra avisstativet. Det skjedde selvsagt ikke. Vi har fram til nå hatt gode eiere, som ser verdien av at NA holder hånd om Namdalen. Som moderne aviseiere blander de seg heller ikke opp i hva NA mener på lederplass. Mens noen ønsket avisa bort, husket andre med gru på hva Trønder-Avisa-ledelsen foretok seg i Namdalen på 1990-tallet. Uten forvarsel skrev de et mørkt kapittel i avishistorien ved at de la ned lokalavisa Nordtrønderen & Namdalen. Namdalen ble der og da fattigere.

Det er sunt å bryte meninger. En kan vel ikke bli mindre troverdig heller om en roser eller refser Jonas og Erna en gang iblant. Så er det en annen faktor oppe i det hele. Hver gang jeg forlater bakeriet får jeg med meg et bredt smil. Enkelte ganger et ønske om en fin dag, av Trond Arthur.

Hallo, hva med et stykke Waleskringle?