Ungdom og psykisk helse

Hvordan vi er sammen – spiller det noen rolle da?

NA satte i sommer søkelys på ungdom og psykisk helse.  Resultater fra HUNT viser at andelen ungdom som sliter med psykiske helseplager har økt dramatisk siden forrige HUNT, og flere unge menn har valgt å avslutte livet sitt i 2019.

Wenche Wannebo, førsteamanuensis/studieleder Nord universitet, Namsos  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Det er mange og sammensatte grunner til denne utviklingen. I et forskningsprosjekt over åtte år der hybelboere i videregående skole i 2008 og 2016 ble spurt om det samme, fant jeg en tydelig endring i ungdommenes beskrivelser av tilværelsen: Måten de kommuniserer med og omgås jevnaldrende på.

Ungdom i 2008 beskrev et aktivt sosialt liv der de ofte traff venner, gikk spontant og uanmeldt på besøk til hverandre, satt lenge oppe og snakket sammen og gjerne var mange samlet til faste aktiviteter. Ungdom i 2016 beskrev et liv der de var minst like sosialt aktive, men mye av deres sosiale aktivitet og samvær var flyttet fra det fysiske rom til skjerm. Denne endringen er gjenkjennbar også blant voksne. Det interessante i denne sammenheng er ikke nødvendigvis at måten å være sosial på har endret seg, men at innholdet i samværet og samtalene er annerledes. Det handler både om hvor man har oppmerksomheten og hva man snakker om.

«Å være på besøk hos en kompis… det er jo veldig godt å prate med noen, å ha en lang samtale der vi kan snakke om mange ting som jeg har tenkt mye på, men jeg føler at ofte sitter vi bare på telefonene og ser på hver vår serie eller snakker med andre, men det er jo godt å bare være sammen med noen. Når jeg går hjem er det ofte litt tomhet da, fordi jeg egentlig trengte å prate men vi ikke gjorde det likevel.»

Slik beskrev Tom på 16 år (2016) hvordan han ofte opplevde samvær med venner. Når vi deler oppmerksomheten vår mellom situasjonen vi er i, og andre situasjoner vi deltar i via nett, er vi aldri fullt og helt til stede der vi faktisk er. Dermed blir opplevelsen av nærhet og fortrolighet redusert. Selv om man er mye sammen med andre, kan følelsen av tomhet og savn av nærhet være reell.

«Vi snakker jo hele dagen sånn hva vi gjør, hva vi skal, om det skjedde noe artig, om vi kom på noe artig og så videre, det blir som å ha en veldig lang samtale med bare topp punktene liksom». Silje, en jente jeg intervjuet i 2016, beskrev hvordan hun kommuniserte med vennene sine. Forskning viser at kommunikasjon mellom mennesker i sosiale medier gjerne er overfladisk, og at vi gjennom bilder og ord ønsker å skape et inntrykk av å ha det bra. Det kan være vanskelig å finne tid og anledning til å snakke om problemer eller vonde følelser og tanker.

Vi vet at psykisk helse henger sammen med opplevelse av ensomhet. For å unngå dette er det viktig å ha gode, sosiale nettverk rundt seg. Det er avgjørende å ha nære relasjoner til jevnaldrende der man tør å vise sårbarhet, snakke om følelser og få ekte og umiddelbare responser ansikt til ansikt.

I et innlegg i NA skrev psykiater Sara G. Selvik hvordan hjernen er avhengig av trening for at dens funksjoner og strukturer skal fungere så optimalt som mulig. I det limbiske system finner vi vårt følelsessystem – alt som skjer i relasjonen mellom mennesker skjer der. Når vi kommuniserer mindre og mindre om følelser og vanskelige tema, får det limbiske system mindre trening i å takle følelser. Samtidig krever dagens samfunn med alle krav og påvirkninger større robusthet og evne til å takle følelser enn før. Dette er et tankekors.

Ungdom har mer informasjon og kunnskap om verden enn noen gang. Samtidig er det mange unge som ikke evner å bruke sin innsikt til å håndtere følelser og utfordringer de møter i ungdomstiden. Det er helt normalt å oppleve en viss grad av følelsesmessig forvirring eller å streve med å sortere og håndtere følelser. Når evnen til å forstå, tolerere eller håndtere følelsene man opplever, ikke trenes men heller svekkes, kan det føre til psykiske plager og problem.

Mange unge uttrykker seg skriftlig, for eksempel via blogg og innlegg i sosiale media der de beskriver følelser og opplevelser. TV-serien SKAM ble svært populær, og er et godt eksempel på at ungdom kunne åpne opp for og snakke om vanskelige tema. Kanskje kan lærere, foreldre og ungdomsarbeidere bruke slike innlegg eller TV-serier som utgangspunkt for samtaler ansikt til ansikt i klasserommet, hjemme i stua, eller på ungdomsklubben. Jeg tror det er svært viktig fremover å oppmuntre til og legge til rette for direkte fysisk nærhet og mulighet for å bygge ekte og nære relasjoner mellom barn og ungdom.

Mari, 17 år i 2008, beskrev det slik: «Vi har ofte sånne venninnekvelder. Da lager vi mat sammen og ser et fast TV program. Etterpå sitter vi og prater til langt på kveld. Ofte blir det veldig sent, men det er så koselig. Også hender det at vi sover over hos hverandre. Det betyr mye for meg».