For egen regning

Livet som pensjonist

  Foto: BJØRN TORE NESS

BLIR PENSJONIST: Eivind Kvam.  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Gled deg til pensjonistlivet! Det er oppmuntringa jeg får fra mange som er så heldige at de har kommet i denne livsfasen.

Jeg jobber med saken – det er alt jeg kan si på nåværende tidspunkt.

I dag er kontoret ryddet og pc-en logget av. Først noen uker med opptjent ferie, så er jeg klar for en ny fase i livet. En fase som jeg har null erfaring fra. Pensjonist på «heltid».

Spennende!

I over 32 år, helt siden 1. august 1987, har jeg hver dag gledet meg til å gå på arbeid i NA. Jeg hadde også den samme gleden de 13 årene før det da jeg var lærer ved Namsos barneskole. Jeg var heldig i mine valg av arbeidsplasser.

Ingen dager var like

Hva ville arbeidsdagene bringe? Hva skjer i dag?

Dagene ble møtt med spenning og forventning – og ingen dager var like.

Er det rart at det blir vemodig å forlate «verdens beste arbeidsplass». Jeg har nemlig vært så heldig at jeg har fått jobbe der!

Nå blir det opp til meg selv å fylle de kommende dagene og ukene med innhold.

Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av de siste ukene jeg har fått spørsmålet – «hva skal du begynne med nå?»

Og jeg har ikke noe konkret svar – det blir vel som de fleste i en tilsvarende livsfase svarer; – reiser, opplevelser, familie, hus og hage, hytta.

Må leve aktivt

Jeg har lest en del om andres erfaringer om det å bli pensjonist. I den sammenheng er det to beskrivelser som har festet seg:

Du må ikke tro at du plutselig tar fatt på oppgaver som du ikke gjorde da du var yrkesaktiv.

Den andre og litt mer dramatiske oppfordringa lyder slik;

Du må leve og være i aktivitet hver dag. Tida går fort, med ei hastighet på 24 timer i døgnet!

En ting er sikkert, det vil ta litt tid å venne seg til at jeg ikke behøver å engasjere meg om de samme tingene og på samme måte som jeg har gjort i NAs tjeneste.

Jeg får bruke høsten til å finne ut av det. Jeg har allerede fått et par henvendelser om jeg kan tenke meg å bidra innen det som kalles frivilligheten. Jeg er ikke helt der, ennå.

Det jeg ser mest fram til er å få mer tid sammen med våre barnebarn, tre i Namsos og to i Oslo. Det kan bli både turer og opplevelser, leksehjelp, kjøring og henting – og at en tur til Oslo kan bli mer enn en helgetur.

Sportsinteressen

Som mange vet, er jeg interessert i det meste når det gjelder sport og idrett. Det er heldigvis mange andre måter å dyrke den interessen på enn fra tv-stolen.

For eksempel lover jeg fortsatt å mase på Høylandet-ordfører Hege for å få på plass statuen av hele Namdalens OL-vinner Pål Tyldum.

Jeg er også åpen for å bringe Odd Bratlands fantastiske friidrettskarriere fram i lyset. Vi hadde begynt å prate om det da han brått gikk bort. Vi får se hva det blir til.

Ukeprogram

Ettersom jeg er gift med en lærer som fortsatt er yrkesaktiv, regner jeg med at mitt ønske om å få «ukeprogram» bestående av daglige arbeidsoppgaver, blir oppfylt. Jeg gleder meg allerede til å krysse av for utførte oppgaver. Kanskje blir jeg tatt for «juks», men det skal jeg leve godt med.

Til NAs lesere – og til mine kolleger – sier jeg;

TAKK FOR LAGET! Det har vært en fornøyelse å jobbe sammen med dere!

Stå på for Namdalen – som «Stolte namdalinger» – NAs slagord!