Når livet er på sitt beste, passer det alltid med en velstekt, men saftig biff...

FRAMTIDIGE BØNDER: Natalie, Lars og Thomas. Vi trenger dere! Ta vare på dyra og oss.  Foto: Bastian Øien Alstad

NAMDALSAVISA

Vær sikker. Jeg plasker ikke i den grønne Sp-bølgen som veltet over landet under lokalvalget for et par uker siden. Men en kan være glad i bønder selv om en ikke stemmer Sp.

NA møtte sist helg tre skoleungdommer under «Sopinfestivalen» på Kolvereid. Natalie (18), Lars (17) og Tomas (18) er til daglig elever ved Val videregående skole. Et skreddersydd studietilbud til dem som vil sørge for at vi kan spise oss mette i framtida. Heldigvis fortalte ungdommene til NA at de, som Øystein Sunde, så lysere på yrkesvalget etter festivalen.

Det er ikke rart de gått rundt med dystre tanker om det ene og andre rundt yrkesvalget. For i det siste har skytset på næringa vært rettet fra flere enn de tradisjonelle kameratene Carl I. Hagen og Trygve Hegnar. Det har vært motvind på vekslingssida.

NRK-dokumentaren tidlig i sommer avslørte at noen bønder aldri skulle ha vært i et fjøs. En ble kvalm av å se mishandlinga av dyr de hadde tenkt å la oss spise.

Dessverre, stemplet var satt og bedre ble det ikke av at Geir Pollestad (Sp) oppfordret folk til å spise mer grisekjøtt. Snakk om å søle det til.

Er det råtne pærer i kurven, så kast dem ut. Eller gi dem et nytt sted hvor de kan gjøre nytte for seg: For uansett årsak; dyr skal ikke lide.

Et par uker etter NRK-dokumentaren slo jeg på tråden til en kjenning som er bonde. Jeg tenkte at vi i NA kunne lage en sak på «Her har dyra det godt». Svaret overrasket meg:

«Nei, det vil jeg ikke. Dyra mine har det bra, det er ikke det. Jeg ringer dyrlegen straks det er noe. For skal jeg holde bruket i gang og forsvare mine investeringer, er jeg nødt til å levere slakt av høy kvalitet.»

Jeg ga meg ikke. Dette måtte være perfekt for å belyse dyrevelferd. Nytt svar:

«Nei. For enkelte ganger må det makt til i fjøset for å løse forskjellige situasjoner. Det tar seg ikke ut på film selv om det er til dyras beste. Tatt ut fra sammenheng, vil det kunne det oppfattes som mishandling.»

Jeg tenkte mye på denne samtalen i etterkant. Det kreves noe ekstra av dem som steller med dyr og mennesker. Så er det slik at det alltid vil være noen som ikke passer til å være lege, sykepleier, bonde eller for den saks skyld; journalist.

De som bør gjøre noe annet, må lukes ut. Etter hvert har vi fått verktøy til det. Dessverre er det slik at noen ganger er verktøyet lånt bort eller at en ikke forstår bruksanvisninga.

Ungdommene nevner at de føler på stemplet som klimaverstinger. At Dagros slipper ut gass har sikkert ha noe for seg, men hvor er fornuften oppe i alt dette? Er det ikke andre ting vi kan ta tak i før dette? Jeg fikk hakeslipp da jeg leste at under neste ukes partikonferanse for Labour i Storbritannia skal de diskutere et kjøttforbud for å redde planeten! Det er altså ikke bare en Boris som trenger å settes på bås en periode.

Redd nå heller planeten fra dem som går med slike tanker!

Jeg liker ikke dem som hever pekefingeren for høyt, men jeg kan støtte noen av dem. De som eksempelvis sier at vi må slutte å kaste god mat. Så er det slik at jeg velger kjøtt med det minst innholdet av antibiotika. Om du ikke visste det, er det kjøtt fra den norske bonden.

Natalie, Lars og Thomas. Vi trenger dere! Ta vare på dyra, og oss.

Mens biffen freser i panna nynner vi på DumDum Boys. «Vi er bønda ifra nord – ta vel imot oss».