Pride og organisasjonen FRI

NAMDALSAVISA

I de senere år har det vært arrangert en rekke Pride-festivaler og -parader rundt om i landet. Og vi ser at kommuner, organisasjoner og næringsliv gir sin støtte – også menigheter. I begynnelsen av oktober arrangeres NamdalsPride i Namsos. Og som på de fleste steder i landet er de lokale arrangørene organisert under organisasjonen FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. I løpet av festivalen inviteres det til storforeldremøte, fagdag for ungdomsskoleelever, regnbuemesse i kirken og parade og sirkus i sentrum.

Kampen for det seksuelle mangfold foregår nå både i korridorene blant politikere og byråkrater – og på de ulike samfunnsarenaer der vanlige folk møtes.

Håper du vil gå sammen med oss!” står det i brosjyren som ble delt ut på Namsos-martna’n. Å ta i mot denne invitasjonen, gå i paraden, heise flagg og vimpler, vil jeg hevde er med å legitimere FRI sin ideologi og målsetning. Det er naturlig å sette seg inn i hva en organisasjon står for før man støtter den.

På FRIs nettside leser vi: ”FRI sitt formål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, sin kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.” I deres politiske plattform heter det: ”FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og samtykke er positivt.” Og lederen av FRI har uttalt i media at ”vår uttalte politikk er at det verken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har.”

Skal vi nå i løpet av noen få tiår kaste vrak på 1000 års møysommelig arbeid med å bygge opp en kristen og humanistisk kultur og lovverk i vårt land? Daglig leder i Stiftelsen MorFarBarn, Øivind Benestad, ser for seg at et grenseløst seksuelt mangfold vil føre til samlivsanarki med store konsekvenser for individ og samfunn. Han hevder også at FRIs familiepolitiske strategi tydelig sier at genetikk, blodsbånd og biologisk slektskap ikke bør være en del av samfunnets forståelse og definisjon av familie, foreldreskap og barns oppvekst.

Og jeg spør: Hvordan kan dette forenes med FNs Barnekonvensjons art. 71 hvor det heter at alle barn har rett til å ”kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem”?