Kommentar:

På grunn av min glitrende bukse ble jeg kalt homo og truet med juling

KOMMENTAR: NA-journalist Tor Martin Årseth skriver i denne kommentaren hvorfor det er viktig med Pride.  Foto: Espen Fossland

NAMDALSAVISA

Noen opplevelser er med på å forme deg som menneske i større grad enn andre. Det som former deg aller mest er opplevelsene som skjer i interaksjon med andre mennesker. Både på godt og vondt.

Blant de tingene som har vært med på å forme meg selv er en opplevelse som skjedde da jeg var på fest som 16-åring. Sammen med gode kompiser ble det en fin kveld, helt til det nærmet seg slutten.

Glitter til bry

«Er du homo eller?», var det plutselig noen som konfronterte meg med, rett opp i ansiktet. I forfjamselsen hadde jeg ikke noe svar å komme med. Vedkommende reagerte på buksene mine, som i riktig – eller feil – lys så ut som at de glitret. Det var nok til at jeg fikk trussel om juling, av den enkle grunn at det ble oppfattet som «homo» – og det var ikke greit.

Buksene havnet rett i søpla etterpå. Selv om jeg ikke følte meg truffet av opplevelsen, var det et ubehag jeg ikke ville risikere å bli utsatt for igjen.

Men der jeg kunne velge å kaste buksa og gå videre, hva med dem som er nødt til å legge bort en side av seg selv? Den de er som person? Det er vondt å tenke på. I mitt liv ble opplevelsen en trivialitet, heldigvis. Men den viser at det er små ting som kan sette varige spor.

Gode vekstforhold for fordommer

Selv om ting har blitt mye bedre enn på tida jeg vokste opp selv, har vi fortsatt en lang veg igjen å gå.

Alt for ofte opplever man antikverte holdninger som er med på å underbygge gode vekstforhold for fordommer. Det er kanskje ikke så rart at mange usikre mennesker spyr ut eder og galle på nettet, der de kan skjule seg bak tastaturets fortreffelige anonymitet. Like fullt er det et problem for dem som blir utsatt for netthatet.

Ille er det også å oppleve at opinionsledere, politikere og andre profiler fortsatt sprer hatretorikk i 2019. Men kanskje verst av alt er den ugjennomtenkte hverdagshomofobien. Ikke ille ment i sin form, men skadelig i sin virkning.

Skadelige holdninger

Derfor er det viktig at noen tar kampen.

Om ikke bare for å vise solidaritet. For fortsatt er det sånn at mange LHBTI-personer blir utsatt for vold og trusler. I enkelte land kan det å ha en annen legning medføre fengselsstraff, og i verste fall risikerer man å bli drept. Ved å synliggjøre temaet gjennom Pride, bidrar man til å sette søkelyset på problemet, og dermed et steg i retning av forbedring.

Vi vet at utenforskap er vondt, og i verste fall farlig. Stadig flere sliter psykisk og altfor mange velger å avslutte livet. Derfor er det ikke noe «bør» når man diskuterer legning. Det er et «skal». Selvfølgelig skal vi alle bidra til at alle føler seg inkludert, sett og verdsatt.

Å stille dårlige holdninger til veggs er noe av det mest sentrale under årets Namdalspride. Så lenge det er vanskelig å stå fram, uansett hvilken legning du har, må vi fortsette å kjempe.

Grunnleggende behov

I 1943 lanserte den anerkjente psykologen Abraham Maslow en av fagfeltets mest kjente teorier, den såkalte behovspyramiden. De mest grunnleggende behovene er selvfølgelig mat, vann, luft og sikkerhet. Men på midten av pyramiden finner vi tilhørighet og kjærlighet – ting som er essensielle for at vi skal bli hele mennesker.

Mange steder i verden er det en kamp å få de mest grunnleggende behovene dekket. I verdens rikeste land hvor vi lever i overflod av materielle goder, burde det vært det minste problemet å gi av det vi har inne i oss selv. Eller har rikdommen gjort oss så fornøyde at vi ikke gidder å bry oss?

Vær ansvaret bevisst

For alle som selv har barn vet man hvor vondt det gjør som forelder å se at de har det vondt. Derfor bør alle kjenne sitt ansvar med å skape en forståelse av at de er aksepterte uansett hvilken legning de er født med. Ellers risikerer man at det kjæreste man har i verden blir ødelagt.

Av alt vi har er kjærligheten kanskje lettest tilgjengelig, så hvorfor noen fortsatt finner det vanskelig å åpne hjertene sine kan man undre seg over.

Så jeg håper at ingen i framtida blir nødt til kaste buksa, være redd for utestengelse eller gjemme den de er, men at de heller blir møtt med åpne armer.

På vegen dit er Pride og Namdalspride et effektivt og ikke minst nødvendig middel.